Pudder du liksom...

Påsken er på hell, og jeg har ikke ytret meg negativt om noe som helst hverken på blogg eller andre sosiale medier. Er jeg blitt tolerant og positivt innstilt? Så langt derifra, jeg har irritert meg hinsides enhver småirritasjon over hvor dårlig alle godt voksne, småfeite, wannabe, nyfrelste skiløpere har blitt til å beskrive snøforholdene når de legger ut sine obligatoriske skrytestatuser på sosiale medier.
Mer pudder enn i påsken i år har det aldri vært i henhold til disse som har funnet igjen skiene og glemt språket.

Vi har da aldri før i de senere årene kalt snø for pudder i Norge? Vi har da et rikere språk enn som så?
Pudder for meg er sånt enkelte pudrer nesen med og mange av oss har tatt på føttene for å unngå gnagsår.

Snø har så mange andre navn og og begrep knyttet til seg.

I dag gikk jeg en liten skitur uten å være innom en meter med det jeg med litt godvilje ville kalt pudder. Jeg hadde kornsnø, våt kornsnø ( det de mer hippe kaller sløsj), skare, fokksnø, løssnø med skare under, styresnø, det kom til og med noe dunsnø ned fra himmelen, is, kunstsnø og bristende skare, men altså ikke en meter med det jeg mener kan kalles pudder om man ellers mangler begrep og begrepsforståelse.

Nettutgaven av Powder Magazine. Med VPG-reklame😄

Antagelig kommer uttrykket fra det amerikanske magasinet Powder. Powder var i 1980 ren pornografi for skiinteresserte. Solgt på Narvesen til en ublu pris og inneholdt flere annonser enn redaksjonelt stoff. Men vi drømte om å kunne kjøpe det som var annonsert. Ikke bare fordi vi ikke hadde penger til å kjøpe det, men det var rett og slett ikke å få kjøpt. Hanson boots, Olin ski og andre varer var ennå ikke på det norske markedet. Da det kom, var det ikke brukbart i forhold til mellomeuropeiske produkter, men det gjorde ikke så mye. På biltaket og på afterskien var det helt rett. Og det var tross alt det viktigste. Sosiale medier var ikke oppfunnet, heller ikke digitale kamera. Så historiene ble muntlige, og de beste historiene var det aldri tilskuere til. Vi hoppet fra gondoler og nedla damer tvert vi tok en tur opp uten at noen kjente var med.

Pudder, under tvil...

Når er det så jeg under stor tvil kan si at det er pudder? Da må det være løssnø minst til knærne. Så løs snø at du må ha litt fart for å kunne flyte oppå. Såpass mye at du ikke har støtte fra hard snø under.  Slike forhold det nesten aldri er i Norge. Så sjelden at vi ikke har noe godt norsk ord for å beskrive det, selv om jeg kommer til å kalle det bunnløs løssnø så lenge jeg lever. 

Dette er i hvert fall ikke pudder, styresnø ja, men ikke pudder. 

Men jeg må nok leve med at dere fortsetter å kalle fem centimeter styresnø for pudder. Etterhvert blir vel pudder navnet på all snø som ikke er bearbeidet av tråkkemaskiner og der du setter synlige spor.

Men nå er påsken snart over, og da slipper jeg den endeløse strømmen av skryt fra folk som har kjørt i pudder. 

Imidlertid er det ikke lenge til Kristi Himmelfartsdag. Da må jeg igjen irritere meg over blasfemien og respektløsheten fra alle dere som kaller dagen himmelspretten.

Jeg surner fortsatt rimelig lett, og det skal jeg fortsette med!😠