I dag var jeg på Kiwi. Der kjøpte jeg blant annet et brød. Når jeg kjøper brød, har jeg for vane å kjøre det gjennom brødskjæremaskina. Akkurat i dag ble dette litt følelsesladet.
Først sto jeg med handlekorga og vurderte hvilket brød jeg skulle kjøpe. Ikke lenge, men etter ca 4 sekunder kom en dame med handlevogn og besluttsomhet i blikket. Såpass mye at jeg hoppet et skritt tilbake for å overlate plassen til henne. Etter litt leting i hyllene lastet hun fire like brød opp i vogna og gikk bort til brødskjæremaskina. Der skar hun uten hastverk opp sine fire brød, knyttet hver pose omhyggelig og dro originalposen over før hun tok neste brød.
Men jeg har det sjelden travelt og sto tålmodig og bivånet hennes omgang med brodskjæremaskina. Jada, hun tok med skalkene også.
Da det omsider ble min tur, virket ikke maskina. Jeg kikket oppi, snudde brødet flere ganger, åpnet og stengte lokket uten at noe hjalp.
Akkurat da jeg var i ferd med å gi opp, kom en hyggelig dame meg til unnsetning. Hun var også kunde, men ikke så dum som meg. Hun fikk maskina til å starte ved å trekke opp nødstopp-knappen. Enkelt og egentlig en selvfølgelig ting å sjekke når maskina ikke vil. Selv var jeg blind for det åpenbare, dum som jeg er.
Så fikk jeg mer å tenke på. Og noe som overskygget grublingen på om jeg er litt ekstra dum.
Det er fredag og hele tre Kiwi-ansatte ønsket meg en riktig god helg. Og det på den sedvanlige måten på Kiwi på Oppdal. Du føler at de virkelig mener at akkurat du skal få en god helg. Ikke overfaldisk slik som på mange steder jeg er innom, men personlig og hjertelig.
Problemet er imidlertid at med min evne til å planlegge, kan det godt være at jeg må innom i morgen eller søndag.
Er jeg da velkommen?
Eller har disse tre fri resten av helgen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar