Disse fire kommunene er like på noen områder, men veldig ulike på andre. Og selv om alle fire opprinnelig var bondesamfunn, finner en forskjeller også i historien. På sørsida av Dovrefjell var Dovre og særlig Lesja, føydalsamfunn med store forskjeller på folk. Litt av dette henger igjen. I Oppdal og Rennebu var det midre forskjeller, gårdene var jevnt over middelstore bruk og det var liten forskjell på fattig og rik.
Dovre er eneste kommunen av disse fire som ikke har et eneste bedehus, Rennebu forekommer meg å fortsatt ha innslag av pietisme. Mens Oppdal har moderne frimenigheter med innflytelse, særlig kulurelt i det daglige liv i kommunen. I Lesja er det menigheter som for en utenforstående virker lukkede.
Alle fire kommuner har tilbakegang i folketallet. Oppdal bare med én innbygger i siste kvartal, de andre har mistet et tjuetall innbyggere bare siste tre måneder. Halvparten av innbyggerne i området bor i Oppdal, den andre halvparten fordeler seg nokså likt. Oppdal og Lesja er nesten like store i areal, Dovre og Rennebu må slå seg sammen for å ha samme areal som enten Oppdal eller Lesja.
Lesja ville ikke slå seg sammen med Dovre, Rennebu ville ikke danne kommune sammen med Oppdal. Men når jeg som ansatt i Dovre, men boende i Oppdal, får julekort fra Dovre kommune, er det med motiv fra Oppdal. Kanskje burde vi bare slått sammen alle fire?
Jeg kjenner perifert alle fire ordførerne såpass at jeg hilser på alle fire og slår av en prat med to av dem når jeg treffer dem.
Nå har alle kommunene vedtatt budsjett eller økonomiplan for neste år. Og det har det vært litt støy omkring.
Sett utenfra virker det som Rennebu styrer mot oppløsning. Flere grender vil rive seg løs og gå over til Oppdal. Skjer det, tror jeg det er slutt på Rennebu som egen kommune. Men hvem vet, nå kommer det ny E6 forbi Berkåk og ordføreren tror dette skaper et knutepunkt som skal danne grunnlag for ny vekst og trivsel. Ordførere er optimister, naboen Oppdal så undergangen i at E6 skulle gå forbi og ikke gjennom, mens Rennebu altså ser dette som positivt. Og midt oppi all den naturen vi er så glade i, skal veien forbi Berkåk bli et smykke for bygda.
Lesja var for få år siden på Robek-lista over kommuner som nærmest var satt under administrasjon. På rekordtid kom de seg ut av dette, og har siden utad fremstått som en kommune med kontroll på økonomien. Men det ligger lik i lasten, som et helsehus som antagelig må erstattes med nytt. Det oppsiktsvekkende nå før jul er at vedtok eiendomsskatt selv om alle var mot. Merkelig... Lesja er vel den kommunen av de fire, som sterkest markerer seg mot sentralstyring. En svært aktiv varaordfører er leder i Utmarkskommunenes sammenslutning (USS), og opprør mot fylke og stat er formidabel. Troen på utbygging av fritidsboliger er som utkantenes olje, hevder lesjingene. Det er alle enige i, men vi må ikke finne på å innføre eiendomsskatt, men vi stemmer for det i kommunestyret.
Dovre sliter med økonomien. Bortfall av inntekter, gjør at det må kuttes. Men alle tilbud skal bestå, de skal bare bli billigere. Og ikke dårligere. Dovre-modellen i skolen har fått nasjonal anerkjennelse, men Dovre har ikke råd til å videreføre modellen de selv har utviklet. For det skal spares, må vite. De eneste som ikke skal spare er rådmann og ordfører. De krever 10% lønnspåslag. Mens vi andre får 2-3% og i tillegg risikerer å miste jobben helt. Men det er kanskje slik at hvis 8-10 ansatte må gå, ja da må rådmann og ordfører jobbe desto hardere for at alle tilbud skal bestå og med samme kvalitet. Litt komisk ble det da gruppeleder for Ap i kommunestyret ba om unnskyldning for at leder i Ap hadde stilt kritiske spørsmål ved lønnskravet.
På Oppdal er det sånn noenlunde økonomi. Men da er det andre ting å diskutere. Skiløype kontra brøytet vei ble det store stridstemaet. Skiløypa vant frem i kommunestyret, men siste ord er nok ikke sagt.
I Oppdal har det i høst vært en oppvåkning. Vedtak i kommunestyret legger nå grunnen for et grønt skifte. Og det vises i holdningene til innbyggerne at de tenker mer i den retning. Det er ikke så mye snakk om å forbruke det vi har lenger, bærekraft virker å ha slått rot.
Dessuten stiller for første gang MDG liste ved kommunevalget til høsten. I sum fremstår da kommunen adskillig mer moderne enn den gjorde for bare ett år siden.
Men det blir nok mange harde tak fremover, både med skiløyper, hyttefelt og parkeringsplasser. Debatten lever i kommentarfeltene nå mens jeg skriver.
Alle fire ordførere og varaordførere er synlige på sosiale medier. I forrige periode var det bare en som var synlig. Der besto aktiviteten av å innimellom skrive Rosenborg som statusoppdatering Facebook. Nå er det bedre, selv om det mangler litt interaktivitet. Enkelte er mest opptatt av å få bekreftet seg selv og takler dårlig kommentarer som ikke bekrefter det de selv står for. Men du verden, det er stor fremgang.
Jeg tenkte i går litt på lokaldemokratiet. Det virker som om rådmenn og administrasjoner er mektigere enn de folkevalgte. Få folkevalgte stiller spørsmål ved rådmannens prioriteringer. Og i alle fire kommuner gikk rådmannens forslag rett gjennom. Ikke så rart når de altså i Lesja stemmer for, men er mot. Er folkevalgte uten makt? Er det i bunn og grunn byråkratiet som styrer? Er situasjonen omtrent som i den gamle komiserien "Javel statsråd"?
Jeg vil også i året som kommer hovedsaklig befinne meg i disse fire kommunene rundt Dovrefjell. Og jeg ønsker dere alt mulig bra.
Og ikke minst; riktig god jul alle 14 000!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar