Keith Richards, the man, fyller 75 år i dag. og fortsatt er han den eneste i verden som er cool

Denne dagen trodde jeg ikke jeg skulle få oppleve. Eller rettere; denne fødselsdagen trodde jeg ikke jeg at skulle oppleve. Hver eneste 18.desember ønsker jeg at jeg hadde lært meg å spille gitar, drukket godt med Jack Daniels, samt brukt både heroin og kokain.

Keith Richards fyller i dag 75 år. Den eneste i hele verden jeg kunne finne på å kalle cool. Som har toppet alle lister over rockere som snart skal dø i 40 år. Han er fortsatt med oss. Med fete gitarriff og sigaretten i munnviken. Han er nemlig også den eneste i hele verden som kler en sigarett i munnviken. Hvordan har han overlevd? Med større forbruk av heroin og Jack Daniels enn det skal være mulig å overleve. Men som han sa: -Jeg har ikke noe stoffproblem, bare et politiproblem.

Det er lenge siden han visstnok sluttet med heroin og nå hevdet han i et nylig nyhetsoppslag at han hadde sluttet med alkohol også. Ikke av helsemessige årsaker, men han var rett og slett lei.

Jeg har følelsen av at jeg har kjent Rolling Stones hele livet. Det har jeg naturligvis ikke, jeg var seks år gammel da de fikk sin første relative suksess i 1963 med singelen Come on. Dog fikk jeg ikke virkelig øynene opp for dem før de ga ut dobbeltalbumet Exile on Main Street i 1972. Etter dette måtte jeg også ha Sticky Fingers som kom året før. Begge er strålende album.

Siden har alltid Keith og Stones vært en del av musikkinteressen min. Jeg har leflet med punk, country, blues, metal og nypunk. Men i valget mellom en konsert med Stones og andre band har jeg i snart 50 år villet gå for Stones.

Jeg har opplevd dem live fem ganger. Alle fem gangene har jeg vært sikker på at det var siste gang. Men de kommer igjen og igjen.

Det jeg angrer mest på i 2018, er at jeg ikke fulgte med i timen og dro til Praha på konserten de holdt 4.juli. Den ligger på YouTube, og når konserten starter med at Keith kommer først på scenen, drar i gang riffet på Street fighting man med et beinspark som ingen andre 74-åringer er i stand til, er det helt utrolig at Keith er født midt under 2.verdenskrig.

Og jeg skal følge bedre med fremover og ikke la slike muligheter gå fra meg. Nedenfor ligger YouTube-linken til konserten i Praha.

Rammen rundt konsertene er stor. Sist jeg var på Stones, opplevde jeg at en sauegjeter fra Dovre hadde kveldens korteste skjørt og kom seg nesten opp på scenen til Keith.

Og en tynseting i mitt følge opplevde til sin forskrekkelse at hun ikke bare hadde gått på rødt lys, men hadde sneket på T-banen og stukket fra restaurantr-regninga. Mer rocka blir aldri en tynseting!

Og jeg nektet å opplyse damene i følget om på hvilket hotellrom jeg bodde. Som om pågangen var altfor stor....

Et av de store øyeblikkene utenom de fem konsertene var da jeg tilfeldigvis fikk se et program om Fender-gitarer på TV. Keith satt i en hammock og forklarte og demonstrerte forskjellen på Stratocaster og Telecaster. Og drakk Jack Daniels. De riffene han presterte fortalte det meste. Også om at en Fender egentlig er det eneste instrumentet som trengs her i verden.

Et annet øyeblikk er da en fremmelig 16 år gammel jente fra Sverige prøvde å forføre meg på et diskotek på Gran Canaria til tonene av Satisfaction. Jeg syntes vel det hele var litt upassende, men da ba hun meg med på hotellrommet. Det var ikke særlig mer passende, for der lå moren og hennes venninne og sov....

I can't get no satisfaction...., men akkurat i dette tilfelle stemte ikke strofen med I can't get no girl in action...

Gratulerer med dagen Keith, du fortjener den mer enn de aller fleste.

Også fordi mine egne tiltagende rynker blir lettere å godta når jeg ser deg.

Du er rett og slett cool Keith, måtte du fortsatt få mange år!