Nei, i dag ble jeg skuffet over meg selv

Når det, som i dag, er +/- 15 kuldegrader ute og jeg er litt småforkjøla, er det litt tungt å få dagen til å gå. Heldigvis overførte lokalavisa OPP dagens spennende kommunestyremøte direkte på Radio E6. Gammeldags som jeg er, har jeg ikke radio som tar inn denne stasjonen som sender på FM 102,8 Mhz, men løsningen ble nettradio på iPhone og Mac. Og der fikk jeg det bokstavlig talt minutt for minutt. Til og med ordførerens hviskende konfereringer med rådmannen, fikk jeg med meg. Fremragende jobb av OPP-avisa.

Sakslista var spennende for en som prøver å følge litt med. Og forventningene til å skulle ta tastaturet fatt i ettertid, var store. Jeg får noen ganger høre at mine innimellom litt smale meninger, fremføres i den hensikt å provosere. Og nære bekjente hevder at når jeg ikke vet særlig mye om en sak, hvilket snarere er regelen enn unntaket, så velger jeg å være mot.
Og her skulle kommunen debattere både klima- og miljøsatsning, forslag til arealplanen som i praksis fryser videre utlegging av tomter til fritidsbebyggelse, bosetting av flere flyktninger, og selve rosinen i pølsa;ekspropriering av veirett til fordel for skiløype i Gjevillvassdalen.

Jeg må bare innrømme at jeg aldri har gått denne løypa på ski selv. Men jeg syns saken er av prinsipiell betyding for spørsmålet om hvorvidt grunneierinteresser skal veie tyngre enn almennhetens interesser.

Kommunestyremøtet varte i ca sju timer. Og skulle du sett! I løpet av disse timene vedtok bygdas fremste kvinner og menn veien mot et grønt skifte med el-biler og sykkel og tanker om omlegging av offentlige innkjøpsrutiner, de tok ut planlagte hyttefelt i heisnære områder, de lot dyrket mark trumfe hytteutbygging et annet sted i kommunen, de vedtok å bosette 25 nye flyktninger med påfølgende familiegjenforeninger, og jaggu ble det ikke flertall for å ekspropriere veiretten til skiløype.

Debatten var innimellom hard, men det utrolige var at alle vedtak ble akkurat slik jeg ønsket dem.

Og det er da jeg blir så innmari skuffet over meg selv. Jeg som har sitert Ibsen om at "mindretallet har alltid rett" og trodd at jeg selv var "den kompromissløse, konsekvente idealisten som ble holdt nede av den forbannede kompakte, liberale majoritet", fortsatt fritt etter Ibsen. Jeg som har trodd jeg var en moderne utgave av folkefienden, dr.Stockmann. En det ville vise seg hadde rett først etter at det er for sent.

Men neida, flertallet i kommunestyret tenkte i dag som meg.

Så da må jeg igjen stille meg spørsmålet om jeg har mistet min provoserende kraft. Har jeg havnet bakpå? Har jeg blitt satt? Er jeg mer mainstream enn jeg har trodd?

Eller har rett og slett lokalpolitikerne tatt meg igjen?