En takk til dere som i respekt for det vakre, ikke ødela skisporet mitt.

Sist mandag gikk jeg en liten topptur til Fokstuguhøe etter arbeidstid. På vei hjem over Dovrefjell stoppet jeg ved Fokstugu, og tok de vel så 600 høydemetrene til toppen. Jeg tenkte da at dette var siste turen i det området for i år, det var mange barflekker og sløsjføre storparten av turen. Gleden var derfor stor da jeg i dag tidlig kikket til venstre da jeg passerte Fokstugu og så mitt eget flotte spor i snøen fra fire dager tidligere. Så flott var det at jeg stoppet og fotograferte sporet. Spor etter fine carvingsvinger i sløsj er en nytelse å beundre. Særlig når det er dine egne spor.

Her har jeg altså kommet i god fart ned skavlen i bakgrunnen, rundet barflekken midt i bildet, og i stedet for å ta en bremsesladd, har jeg tatt tre fine carvingsvinger. Svinger som var en nytelse da de ble tatt, og en tilfredsstillelse å beundre etterpå. 

I dag lå de altså der fortsatt. Ingen hadde tråkket dem i stykker oppover, og ingen hadde krysset dem, og derved ødelagt dem, på tur nedover.

Sporet er overhodet ikke spektakulært annet enn for meg. Men for meg ga det glede selv i dag, fire dager etter at jeg la det. Såpass at jeg stoppet og fotograferte det. Og jeg fikk straks lyst til å gjenta turen på mandag ettersom det er meldt godt vær den dagen.

Tusen takk til dere som har gått der uten å ødelegge sporet mitt!