Jeg er fortsatt ikke særlig blid, men storparten gir blaffen

Denne dagen da vi minnes at vi ble okkupert av Tyskland for 75 år siden, er det mye jeg kunne reflektert over. Men jeg har ikke lyst.

Jeg kunne også skrevet om avtalen som ble inngått i går og som gjør at Brenda, og flere med henne, kan få saken sin gjenopptatt. Men jeg har ikke lyst.

Hellas er snart konkurs, og jeg kunne fulgt opp nidskriftet mitt mot Hellas fra i fjor.

Men jeg har ikke lyst.

Uinteressant ifølge kassadamen.

Kassadamen på Samvirkelaget, eller Mega som det heter nå, kommenterte forsiden på VG med at det snart må bli slutt på å snakke om 2.verdenskrig. Den uttalelsen medvirker til at jeg ikke har lyst til å kommentere noe alvorlig i det hele tatt.

Da jeg skrev om problemer med påsketrafikken på Oppdal, fikk jeg kjapt 2000 lesere. Det engasjerte folk, og spredde seg raskt.
Et par dager senere, skrev jeg om Sakkeus, noe bortimot en andakt, og fikk 150 lesere. Knapt interesse med andre ord.

Selv om den debatten er i ferd med å stilne, var det noen dager stort engasjement rundt Skavlan sitt intervju med Jimmie Åkesson. Selv så jeg ikke programmet før i går kveld. Av ren nysgjerrighet så jeg da programmet på nettet og som ventet var det ikke mye å bli opprørt av. Intervjuet med Åkesson var like platt og uskyldig som intervjuet med kona til Petter Stordalen.
Begge var syke, men svensken var ihvertfall i ferd med å bli friskmeldt. Fredrik Skavlan er bare en koseprater, og hans forsøk på å få svensken til å fortelle hva han egentlig står for, var bare mislykket. De som opprøres over dette er for unge, eller glemsomme, til å huske Kjell Arnljot Wiig. Han hadde korsfestet Åkesson, og Sandberg hadde ikke turt å sutre over korsfestelsen i frykt for at det neste gang kunne være hans tur.
Litt festlig er det imidlertid at en som i det ene øyebliket krever at folk med psykiske problemer skal komme seg på jobb, i neste øyeblikk sutrer når en meningsfelle får noen kritiske blikk på seg under sykeperioden. Ingen er bedre på offerrolle enn Per Sandberg

Det gjør ingenting om vi kaster mat, bare den er billig, tenker mange.

At en som har viet seg til å slåss mot matsløsing ikke blir kommentert i det hele tatt etterpå, er bare nok et tegn på at folk stort sett gir blaffen. At vi i Norge kjøper 1,8 ganger så mye mat som vi spiser, er i mine øyne alvorlig. Og etter å ha stått i kø på Oppdal i påsken, er jeg sikker på at akkurat i påsken, akkurat på Oppdal, er forholdstallet mye høyere. 1. og 2. påskedag var det kø ved søppelstativene på Oppdal. Men vi gir blaffen.

Selveste lorden fra Averøya

Avisa Opdalingen fikk humøret mitt til å dale enda flere hakk i går. Hele baksiden var viet en "lord" fra Averøya som jeg aldri hadde hørt om. En som hadde hytte, men bodde på hotell i sentrum fordi dette var mer praktisk når han skulle feste og gå på fylla. Som elsket nedoverski (grøss og gru, trodde aldri jeg skulle skrive elske og nedoverski), men hadde for dårlig kondis til bortoverski. Og hadde deltatt i Paradise Hotel, dette programmet folk under 40 og andre ignorante ser i stedet for Dagsrevyen.

Jeg har lenge visst at muslimer er hårsåre i forhold til religionen sin, at elbil-eierer er hårsåre i forhold til bilen sin, og at folk som stemmer Frp er hårsåre i forhold til kritiske blikk på egne meninger.

Men det er ikke bedre at alle andre gir totalt blaffen!