Er jeg en FrPer?

I går var jeg innom en arbeidsplass jeg ikke har vært på siden før jeg begynnte å blogge. Der var det knyttet en viss spenning til hvordan min uhøytidlige vurdering av de politiske ville ende. Oppfatningen hos enkelte var at mitt valg av parti ville bli spart til siste innlegg i rekken. Derfor ble det viktig for meg å se litt nærmere på Fremskrittspartiet nå. For jeg ønsker ikke å bli mistenkt for å være FrPer. Og jeg har heller aldri gitt min stemme til dem.

Hvorfor ikke? Kanskje først og fremst fordi jeg er er jålete.

Mange råtne epler blir utmerket håndtert i FrP.

Partiprogrammet deres inneholder flere punkter jeg kan være enig i. Størst sans har jeg for et av punktene deres i bilpolitikken. De vil redusere de bilrelaterte avgiftene og vri dem over på forbruk. Med andre ord vil det da koste mindre å ha bil, men bli dyrere å bruke bil. Ettersom bompenger er fy fy for FrP er det da drivstoffprisene som må økes. Noe de færreste i grunnfjellet til FrP er enig i. Antagelig derfor partiet ikke flagger sitt synspunkt så voldsomt.

For hovedproblemet til FrP er grunnfjellet. Pluss noen løse kanoner som Bård Hoksrud og Per Sandberg. Grunnfjellet passer egentlig bedre i Demokratene. Partiet som ble dannet som et resultat av landsmøtet på Bolkesjø i 1994. Uten Carl I. Hagen ville nok mange forlatt partiet. Men Hagen var en dyktig politiker som visste hvilke knapper han skulle trykke på for å beholde grunnfjellet.

Dette grunnfjellet av misfornøyde nordmenn som er så viktig å få stemme til. Alle partier har en prototype på velgeren. SV har sine offentlig ansatte damer med brukbar utdannelse i lilla skjerf. SP har sin bonde, KrF har sine eldre, fromme, heklende og bibeltroe damer på Vestlandet. FrP har sin unge menn i rånebil, med caps og slitte joggesko som vil ha billig øl, tobakk, bensin og fastfood. Som er livredd om han ser en person med litt mørkere hud enn ham selv. Eller det voksne paret på dansefestival med campingvogna. Typiske nordmenn og typiske FrP-velgere.

Og jeg er altså så forfengelig at jeg ikke vil bli koblet til dem. Selv om jeg drikker øl og bruker tobakk, kjører altfor mye bil og spiser altfor mye fastfood. Og har campingvogn. Men du treffer meg ikke på dansefestival. Og jeg har innvandrervenner. Og er på en måte innvandrer selv.

Når jeg skal være seriøs savner jeg nytenkning i Frp. Nytenkning omkring sentrale punkter i politikken deres. Sentrale punkter som innvandringsdebatten blir i dag bare brukt til stemmesanking. Det blir lagt lite vekt på at innvandringen vil bli veldig lite redusert med FrP sin politikk. Den store forskjellen mellom Frp og de fleste andre partier er på hvordan de mener innvandrerne skal behandles. Og her kan jeg ikke godta FrP's holdninger. De er etter mitt syn inhumane. Med lukkede mottak og nærmest tvang om å ta til seg både gode og dårlige sider ved vår kultur. Dessuten kan jeg ikke stå inne for den voldsomme frykten for det ukjente som preger mange i FrP. For ikke å snakke om stignmatiseringen av marginaliserte grupper, det være seg alt fra somaliske muslimer og romfolk til samer. Alle disse skal støpes i samme form. Omtrent som Peer Gynt hos knappestøperen.

Ikke akkurat noen solstråle denne ellers flotte damen

Dessuten har Siv Jensen altfor dårlig humør. Og altfor negativt ordforråd. I hennes retorikk er det aldri nok å si uakseptabelt, det må minst være totalt uakseptabelt.

Hvor står FrP i utenrikspolitikken? Det har nesten ikke vært tema etter at Carl I. for 20 år siden gikk inn for at Norge skulle bli medlem av EU. Dette ble tonet kraftig ned etter landsmøtet på Bolkesjø i 1994. Nå er det, etter at handlingsregelen, som FrP er i mot, har gjort Norge formuende, mest FrP å være mot både EU, EØS og Schengen. Det skal de ha FrP, at de er flinke til å snu kappa etter vinden.

For ikke å snakke om klimapolitikken. Partiet tar avstand fra enhver tanke om at klimaendringene kan være menneskeskapte. Jeg håper partiet har rett. Men jeg er ikke villig til å ta sjansen på at så er tilfelle. Selv om jeg aldri vil få sikkert svar på dette, og derfor burde gitt blaffen. Men jeg er ikke skapt for å være så egoistisk.

At det i Norge er minst tro i Norden på menneskeskapte klimaendringer , er nok mye FrP's fortjeneste

Jeg stemmer ikke FrP. Har aldri gjort det og kommer neppe til å gjøre det. Men er glad for at de finns. For å samle opp en del grums de selv innerst inne ikke vil ha. De fungerer som en demning for mer ytterliggående ekstremisme. Oo jeg syns synd på partiledelsen som av og til må håndtere svært ubehagelige utspill og handlinger.

Jeg er ikke A4 selv, og vil det skal være rom for oss alle. Uavhengig av hudfarge, religion og andre kriterier som brukes for å sette folk i båser. Det er hovedårsaken til at jeg ikke stemmer FrP.

Men jeg er veldig glad vi har FrP i Norge. Bare de ikke blir for store.