Hvorfor leser folk mine innlegg?

Gud veier er uransakelige er vi som vokste opp før Norge ble sekulært blitt lært opp til å bruke som forklaring på alt som skjer i verden som er umulig å forstå utfra et kristent ståsted. Som at hvis det fantes en Gud; Hvorfor er det da så mye krig, nød og annen elendighet?

Denne mannen kunne nok klart å overbevise meg om Guds veier. Tiltross for at han tilhører Senterpartiet

 Internett har også uransakelige veier. Jeg har i et tidligere innlegg spunnet litt omkring hvordan internett har kartlagt mine interesser og behov. Og da slo jeg fast at de visste mye, men at de også innimellom tar litt feil. I dette innlegget vil jeg fundere litt over hvordan jeg får lesere på bloggen.

Ved siden av at jeg liker å skrive, og at jeg har mange oppsamlede tanker i hodet, var en av motivasjonene bak å skrive en blogg å studere litt på hvordan folk finner meg og bloggen min. Jeg tenkte først at det kanskje kunne være 10 til 20 av mine venner på sosiale medier som av ren høflighet ville innom å lese litt. Og at interessen ville avta raskt. Folk liker ikke lange statuser på Facebook, hvorfor skulle de gidde å lese mye lengre innlegg i en obskur blogg?

Vel, etter halvannen måned og mer enn seks tusen som har åpnet linken til bloggen, måtte jeg sjekke litt nærmere. På blogspot er det verktøy for dette. Jeg kan lese litt bak tallene. Se hvilke innlegg som har flest treff, hvilke trafikkilder som har ledet til bloggen, hvor leserne kommer fra i verden, hvilken tid på døgnet som har flest treff osv. Dessverre (for meg) kan jeg ikke se hvem som er innom. Så det er trygt å smuglese...

Som ventet var det flest treff fra Facebook i og med at det er der jeg først publiserer linken til nye innlegg. Det interessante der er å se når flest mennesker er aktive. For å få maks med treff bør jeg publisere kl 0645, kl 1630 og kl 2300. Da når jeg flest brukere. Så legger jeg merke til at jeg ikke får kommentarer på bloggen, men på Facebook. Er nok litt skumlere å kommentere direkte på bloggen, der er det ingen filtre slik som på FB der du kanskje bare publiserer for en vennegjeng. Tror mange. Faktum er at alle mine delinger av blogg deles med samtlige FB-brukere i verden.

Så følger Twitter og Google+. Sosiale medier jeg selv ikke er særlig aktiv på. Så jeg lar det ligge denne gangen.

Vil disse bråke med meg? Tenk dere godt om Spetsnaz!

Jeg forbauses storligen over alle leserne i Russland. Jeg kjenner knapt noen der. En fjern slektning er misjonær der, men tviler på at han leser noe særlig av mine skriverier. Så nærmere undersøkelser må til. Det viser seg at alle treff fra Russland kommer via en nettside jeg ikke kommer inn på. Uannsett hvor utrygg og villig til alt jeg gjør nettleseren min. Er det KGB? GRU? SPETSNAZ? Det ville jeg nok trodd i gamle dager da vi så slike ved alle hushjørner og begynnte å hviske når vi så en ambassadebil. Men nå tviler jeg på det. Var tross alt ferdig som vernepliktig for et år siden, og selv om jeg var klarert for hemmelige opplysninger har de hemmelighetene jeg visste om enten gått ut på dato og blitt nedgradert, eller gått i glemmeboken hos meg. Og jeg var en liten og uviktig brikke.

Vanlige nettsøk via Google og andre søkemotorer representerer ca 1/3 av treffene. Derfor er kanskje min nidblogg om Senterpartiet det innlegget med flest lesere hittil. Det sitter nok mange og googler Senterpartiet.

Tydeligvis populært søk

Mer overraskende er det at et innlegg om kroppslukt kommer som nummer to. Det viste seg at folk havnet på bloggen min ved å søke på ordet promp! Sitter det virkelig folk å søker på dette forsåvidt artige ordet? Tydeligvis, og når jeg tenker etter er det kanskje ikke så rart. Promp er et artig ord for alle yngre enn 10 og eldre enn 18 år. Fjortissene syns bare det er dumt. En gang jeg var litt nedfor sa jeg til en venninne at i dag var jeg så trist at jeg ikke ville smile en gang om hun sa promp. Da kvitterte hun med å foreslå våt promp. Den sto jeg ikke for, smilte og kunne ta nok en dag uten å begynne med

antidepressiva...

Vår fantastiske poet Jan Erik Vold var langt foran sin tid når han i diktsamlingen Kykelipi fra 1969 inkluderte dette diktet, kalt Pornodiktet :

piss bærsj promp

piss promp bærs

bærsj piss promp

bærsj promp piss

promp piss bærsj

promp bærsj piss

og ronke og pule

og kukk og fitte

og vaginakrampe 

Snakk om å være forut for sin tid! Ingen søkemotor motstår en sånn fristelse.