Høyre og hvorfor jeg neppe gir min stemme til dem

Jeg har stemt Høyre ved flere anledninger. Men det er en stund siden. De som har lest mine tidligere innlegg om de politiske partier vet at jeg var tilhenger av Høyre under den såkalte Høyre-bølgen på 80-tallet. Hovedårsaken var at de var forsvarsvennlige og at høyrefolket var litt penere i tøyet.

Jeg har også for bare få år siden blitt spurt om å stille på Høyres liste ved kommunevalg. Og jeg sa nei. Men det er mulig jeg av enkelte kan oppfattes som konservativ. Selv kaller jeg det gammeldags. Og jeg liker tweed og andre tidløse tekstiler. Og engelske premiumbiler. Men jeg har med årene blitt skeptisk til Høyre.

Så gammeldags som denne mannen er hverken Høyre eller jeg, men Høyre har vært det.

Historisk sett ble partiet dannet i 1884 som en protest mot unions-oppløsningen med Sverige. De var også mot alminnelig stemmerett for menn, noe som betyr at en fattiglem som meg ikke hadde hatt stemmerett om Høyre hadde fått viljen sin. Ingen kvinner skulle ha stemmerett, og dermed hadde heller ikke likestillingen vært på dagens nivå om Høyre hadde fått bestemme. De har vært imot alle reformer i arbeidslivet slik som sykepengeordning, organisasjonsfrihet og oppsigelsesvern.

Dagens program er naturligvis ikke slik, men de er fortsatt motstander av en del rettigheter i arbeidslivet. Selv om de nå farer stille i dørene er det fortsatt stor enighet i Høyre om at nidlertidige ansettelser er å foretrekke. Da står Høyre etter mitt syn frem som først og fremst arbeidsgivernes parti.

Prorammet Høyre går til valg på er kjedelig. Det er sentrumsorientert, og en del av de gamle fanesakene som å oppheve fradraget for fagforeningskontigent har de gått bort fra. De bruker, i likhet med de fleste partier, FrP som skremsel. Ikke skjønner jeg hvordan de skal kunne inngå regjeringssamarbeid.

Norges beste hode?

Men du verden for noen politikere Høyre har fostret. Også i nyere tid. Kåre Willoch er etter min mening kanskje Norges mest klartenkte mann. Kristin Clemet, som selv om hun gjorde mye rart som minister for skole og utdanning, leder i dag vår ledende tankesmie. Civita. Per Kristian Foss som har gitt homoseksuelle et annet ansikt enn det promiskøse vi ofte har blitt presentert. Og mange flere.

Her foregår den konservative tenkingen i Norge. Og de tenker godt, slev om jeg ofte er uenig med dem.

Og Erna. Som er en typisk pragmatiker slik jeg oppfatter henne. Derfor orienterer partiet seg mot regjeringsmakt ved å tone ned de typiske fanesakene og heller profilere seg mot sentrum. Og det igjen gjør at jeg totalt sett ikke helt klarer å stole på Høyre.

Og jeg stemmer ikke på noe jeg ikke stoler på.