Å holde seg oppdatert er ikke lett for en aldrende herre

Jeg har prøvd, med vekslende hell, å være oppdatert på det som skjer i den digitale verden. Problemet er at utviklingen går så fort at jeg må velge bort noen områder. Instagram har jeg fortsatt ikke testet ut, og på Snapchat er jeg svært lite aktiv. Og det er sikkert mange andre områder også der jeg fortsatt henger jeg etter.

Tekstmeldinger, eller SMS, tok det litt tid før jeg tok i bruk. Lærte dette av en dame under et kafébesøk, allerede dagen etter prøvde en kamerat å avtale noe skikjøring med meg via SMS. Etter to meldinger ringte jeg og syntes vi var litt vel fjortiss når vi brukte dette. Så feil kan man ta, dette er mange tusen tekstmeldinger siden.

På denne kunne jeg leie ut lagringsplass

Jeg kjøpte meg en Nokia i 6-tusen serien, den kunne lagre flere hundre tekst- og såkalte billedmeldinger. Damen som lærte meg å skrive SMS hadde en sånn som alle hadde, 3110. Den hadde bare plass til 8 meldinger i lagret. Løsningen ble at jeg tilbød lagerplass. For særlig billedmeldinger var stort på slutten av forrige årtusen. Da var det snakk om enkle, som oftest humoristiske, strektegninger.

En fantastisk telefon i 2002, Nokia 7650

Så kom telefonen som tok bilder. Nokia 7650, en makeløst innovativ telefon jeg kjøpte før jul i 2002. Første kvelden jeg hadde den var jeg opptatt med et juleball på ungdomsskolen, men da dette var ferdig satt to damer i en bil utenfor og ventet på meg. Snakk om å ha noe som virkelig dro damer! Verre var det at damene nesten startet en slåsskamp, ikke om meg, men om å være den som fikk utforske telefonen. Og den ene av dem utbrøt etter å ha satt seg litt inn i mulighetene:
- Hva skal du Arne med et liv når du har slik telefon?

På denne tiden slet jeg litt med et kroppslig problem som gjorde at jeg ikke sov sammenhengende om natta. Jeg våknet av smerter som bare lot seg døyve ved å stå opp og gå litt rundt. Da hendte det ofte at jeg slo på tv'n på TVNorge. Der hadde de akkurat startet med noe som het Mess-TV. Dette programmet var på lufta om nettene mellom 2002 og 2009. Der kunne man sende tekstmeldinger som kom på skjermen, og vi som hadde 7650 kunne sende inn bilder som rullet nederst i bildet.

Skjermbildet på Mess-tv for dere som gjorde det man skal om natta mellom 2002 og 2009. Nederst ser dere MMS-bildene som seerne kunne laste opp.

Jeg kjedet meg når jeg måtte om natta slik jeg gjorde den gangen. Og når man kjeder seg gjør man noen ganger dumme ting. 

Klokka 4 om morgenen regnet jeg med det var få seere, så jeg brettet ned buksa og tok et bilde som jeg sendte inn. Og kort etter dukket mine edlere deler opp på skjermen med jevne mellomrom blant bilder av kjæledyr og unger. Nå er slike deler sort sett ganske like, og faren for at noen skulle kjenne dem igjen var mindre enn muligheten for å vinne i Lotto. Allikevel angret jeg litt, det var ikke mange som hadde slik telefon den gangen, og kanskje slett ikke mange som var troende til å gjøre slikt. Dessuten så man en flik av en boxershorts som ihvertfall var gjenkjennbar. 

Og jeg hadde ikke tenkt på at det på denne tiden var få som sendte inn bilder og at bildet derfor ble liggende lenge. For det var slik at når nye bilder ble sendt inn, erstattet de de eldste. Det varte og det rakk, og bildet gikk tur på tur over skjermen. Løsningen ble å sende inn flere bilder.

Litt over klokka fem tok jeg et bilde av nesen min og sendte dette inn. Da fikk jeg tekstmelding fra admin om at usømmelige og støtende bilder ikke ville bli lagt ut. Admin hadde altså godkjent mine edlere deler, mens nesen min ble karakterisert som usømmelig. Selvtilliten steg ikke akkurat til nye høyder denne morgenen.

Denne nesen er usømmelig ifølge TV-Norge.

Kanskje hadde hun rett hun som en gang uttalte at jeg kunne vært en kjekk kar om det ikke var for at nesen min så ut som ei rumpe.

Heldigvis førte også denne damen et probert språk, det kunne vært verre, og vi er fortsatt gode venner. 

Tenk om hun hadde sagt at jeg så ut som et rasshøl i trynet!