Jeg er mett, bortimot stappmett.

En kraftig forkjølelse har rammet meg i førjulstida. Litt feber, snørr, tett nese, hoste har satt meg litt tilbake. Og sannsynligvis bekreftet alle fordommer damer har mot mannfolk som er litt tufs. Men jeg har ikke sutret mye. Utstrakt selvmedisinering er forsøkt, Dekadintoddy, honning, tran, C-vitaminer, konjakk, paracet og Fribol drops har alt vært fånyttes. Til tross for alt dette er jeg på bedringens vei.

Og jeg har fått god anledning til å se sport på TV. Alpint, kombinert, langrenn og håndball har passert uten at jeg egentlig ikke har fått med meg annet enn at Aksel vant super-G. For jeg er mettet.

I de senere årene har det blitt slik at vinteridrett er noe jeg ser på bare når jeg ikke har annet å bestille. Hele lørdag og søndag er tapetsert med sport i statskanalen. Hver helg. Det blir rett og slett for mye for meg.

Går vi 20 år tilbake i tid var det enkelte lørdager og søndager som var hellige. Utfor i Kitxbühl, utfor i Wengen og 50 km i Holmenkollen var begivenheter som nesten ingenting kunne få meg bort fra. Jeg prøver fortsatt å holde på dette, men føler på et vis at det ikke lenger er viktig for meg. Jeg er altså mett.

Som jeg er mett på det aller meste. Og metthetsfølelsen gjør at jeg søker nye utfordringer. Som for eksempel det året som snart er fullført med handlestopp. Som var en søken etter noe nytt, og som har gitt meg en hel del nye impulser. Og at jeg har begynt å skrive denne bloggen. Som har gitt meg øvelse og ny glede over å skrive. Nå brukes slutten av året til å finne noe nytt jeg ikke er mett på.

Da Magnus Carlsen kjempet om verdensmestertittelen i sjakk prøvde jeg å engasjere meg i det. Det ble med forsøket. Hadde det ikke vært for Lahlum, hadde jeg nok falt av tidligere. Det var for vanskelig for meg, og det skjedde for lite. Men jeg tar av meg hatten for prestasjonen til Magnus.

Dog er jeg så gammeldags at jeg aldri vil akseptere sakk som idrett. Idrett for meg innebærer elementer av bevegelse. Jeg aksepterer motorsport som idrett, selv om også dette har vært diskutabelt. Det er bevegelse og i mange grener også fysiske utfordringer. Men i sjakk finnes ikke dette. I mine øyne kan man også definere lesing, skriving, regning, ludo, ølstafett osv som idrett hvis sjakk skal defineres som det. Jeg er klar over at hjernen blir satt på større prøver i sjakk enn i nevnte grener, men det er også forskjell på 100 m sprint og 50 km langrenn.

Så beklager Magnus, idrettsutøver er du ikke. Men jeg beundrer prestasjonen din.

Den eneste i sportsverdenen jeg ikke er mett av, er TdF. Så lenge Johan Kaggestad i tillegg til selve konkurransen gir meg så mye kunnskap om geografi, historie, mat, vin og anekdoter som han har gjort, vil jeg fortsette å la dette styre livet mitt tre uker i året.

Men det er et halvt år til neste gang livet består av Tdf og vedproduksjon.

En perfekt kombinasjon for meg.