I mange år, kanskje 25 år, var det stort sett min mor og min tante som husket meg med julehilsener. Mange ønsket meg god jul ja, men det var når jeg traff dem i tiden før jul og i jul. Det lille ekstra med et julekort eller en telefon var forbeholdt disse to nå ærverdige damer.
Så kom mobiltelefonen og etterhvert tekstmeldingene. Juleaften og juledagen fortonet seg som en evig pip. På mobilnettet kjempet meldingene seg fram mellom millioner av andre, og jeg fikk etterhvert flere hundre ønsker om at akkurat jeg skulle få en god jul. Og når jeg bare fant ut hvordan det skulle gjøres, kunne jeg skrive en melding, bruke flere språk, og sende hilsener til hele telefonlisten min med et fåtall tastetrykk.
Etterhvert ble det færre igjen, jeg stusset litt, men fant ut at det var sosiale medier, særlig Facebook, som hadde overtatt. Med en melding kunne man ønske alle venner, og alle venner av dem som trykket liker, en god jul. Og jeg kunne sette meg med mac'n og lese alle fantasifulle ønsker mine FB-venner hadde for meg og alle andre. Samtidig fikk jeg inntrykk av hvordan folk hadde jobbet med juleforberedelsene, og de aller, aller fleste så ut til å ha alt på stell. Faktisk også de jeg ikke trodde hadde alt på stell.
Siste året har jeg nådd lenger. Med denne bloggen når jeg i teorien alle med tilgang til internett. Og det er cirka 25% av jordens befolkning. Nå er jeg langt fra å ha så mange lesere, men folk i nærmere 40 land har gjennom året vært innom.
Kanskje var det derfor jeg i år fikk en julebukett fra ALLE. Som forøvrig pryder hjemmet til min søster da jeg på mine eldre dager har pådratt meg kraftig allergi mot slike blomsteroppsatser.
Hyggelig er det uansett å konstatere at det i dag er 24.des. Tiltross for manglende førjulsstress. Jeg har også et visst håp om at jeg går i pluss med julegaver. Med pluss mener jeg da at jeg gir flere enn jeg får. Det skal forøvrig ikke så mye til. Det er dessuten ganske spennende, for allerede har jeg fått en fra noen som jeg ikke har noen gjengave til...
I dag måtte jeg gjøre den siste forberedelsen. Jeg kjøpte juleheftet Vangsgutane. Det ventet jeg med til i dag for ikke å bruke opp et høydepunkt før julen har startet. Nå skal jeg gjøre det jeg nesten aldri gjør, nemlig å kose meg. Med Kåre, Steinar, Sigrid, Sterk-Ola og naturligvis Larris.
Samtidig som jeg ønsker alle, absolutt ALLE, ei god jul.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar