Takk for det gamle, selv om jeg har stagnert ytterligere

Jeg ser i media og på sosiale medier at det store akkurat i disse siste dagene av 2013 er å oppsummere året som gikk. Det skulle jeg også gjerne gjort. Derfor grep jeg sjansen når Facebook tilbød seg å oppsummere de største øyeblikkene for meg. Men det var ikke rare greiene. Stagnasjon er vel det ordet som oppsummerer 2013 best. Ingen store oppturer, ingen store nedturer. Faktisk var mitt møte med Barbie fremhevet som et av mine største øyeblikk i 2013. Det forteller ganske mye.

Noen har latt seg opprøre og irritere over enkelte påstander fra min side. Det er bra, for da er jeg iallfall ikke en helt likegyldig person for andre. Å engasjere andre, både meningsfeller og motstandere setter jeg stor pris på. Og gjennom sosiale medier er muligheten så enormt mye større enn den gangen leserinnlegg i den lokale avisa, der du risikerte å bli refusert, var eneste alternativ. Nå kan jeg skrive akkurat det jeg vil, noen blir glade og svært mange mindre glade. Og jeg vil fortsette å glede noen og provosere mange.

Hva gleder jeg meg mest til i 2014? Det er uten tvil til at krembollene igjen kommer for salg om få dager. Det er en av de største fordelene ved å bo på Oppdal. Og de selges bare i en begrenset periode. For bakerne på Oppdal tar folkehelsa på alvor. Derfor kan jeg også berolige med at kroppsvekta mi også har stagnert.

Hva 2014 skal brukes til, har jeg enda ikke bestemt meg for. Har et lite forsett om ikke å stagnere ytterligere. Og når jeg tenker over det, er vel det knapt mulig.

Jeg vil benytte denne siste dagen i 2013 til å takke alle. Alle jeg har hatt kontakt med har i større eller mindre grad bidratt til at livet ikke er så verst tiltross for generell stagnasjon.

Takk for 2013, og jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år.