Takk for god service, nesten overalt.

Jeg har altså byttet bil. Og jeg vet at dette i manges øyne ikke stemmer helt med min tanke om ikke å kjøpe meg noe nytt i 2013. Dette er imidlertid en pakt jeg ene og alene har gått inn på med meg selv, og avveiningene som er gjort har jeg god samvittighet for. Jeg gikk kraftig ned i standard og økologisk avtrykk. Fra stor firehjulstrekker til liten forhjulsdrevet kompaktbil. Med både bensin og elektrisk drift, en såkalt hybrid.

Jeg selger ikke bruktbil privat hver dag. Faktisk er det to år siden sist, og da glemmer man prosedyren. For det er ikke bare bare. Vognkort del 2, midlertidig vognkort, forsikringsmelding, tilstandsrapport og betaling er forhold som må være i orden før nøklene til bilen overleveres til ny eier. Som på sin side er redd for å gi fra seg flere hundre tusen før han har nøklene i hånden med papir på at det er hans bil. Jeg hadde en stund følelsen av å verken ha bil eller penger, slik også ny eier hadde.

Denne er (dessverre) ikke lenger min

Men du verden for en service det har vært av hyggelige og blide mennesker overalt. Nesten. Ut fra det folk forteller om negative opplevelser har jeg blitt overrasket flere ganger i denne prossessen.

For det første alle de åtte seriøse intressentene i gammelbilen. Alle var så hyggelige at jeg tror de alle hadde verdt verd å selge bil til. For ingen virket som kranglefanter. Alle var inneforstått med at de kjøpte en brukt bil, med den risiko slikt er. Så selv om telefonen nesten ikke var i ro første kvelden bilen lå på nettet, var det bare hyggelig.

Så klargjorde jeg bilen for salg på Total Autoservice på Oppdal. Knirkefri og hyggelig service. Tok bile og kjørte ned til Hamar for å vise og antagelig selge den. Kjøper bestemte seg veldig fort, og vi tok sammen turen til Biltilsynet på Hamar. Der møtte vi to karer på min alder som var helt enestående hjelpsomme. Raskt, og med godt humør, skiftet bilen eier på papiret. Så suveren var servicen at jeg neste gang skal vurdere å reise dit om det så er naboen som vil kjøpe bilen min.

Overføring av penger gikk også greit. Hadde en dialog med DnB og Skandiabanken som jeg har bare godt å si om.

Uten bil tok jeg toget tilbake. Uten forsinkelser av noe slag. Og slik fortsatte den gode servicen, renholdsoperatøren som tilbød å kjøre meg på jobb, drosjesjåføren som tok meg med når han likevel skulle i min retning, Toyota Hell Bil som regnet og tilbød og spanderte kaffe og pratet om eventuell ny bil, Lillehammer Bil som jeg tilslutt handlet med. Alle var særdeles blide og serviceinnstillte.

Denne blir ikke kjøpt i Gudbrandsdalen

Unntatt på et sted. Der jeg stoppet på vei til Hamar med gammelbilen, der jeg også stoppet på tur hjem med nybilen. Der jeg har stoppet veldig mange ganger gjennom årene for å fylle drivstoff, fylle kaffe, spise ei pølse, eller gå på do. Og aldri jeg opplevd et smil eller noe som ligner på service der. Opprinnelig stoppet jeg der fordi denne bensinstasjonen ligger gunstig plassert. Nå stopper jeg bare for å konstatere at om det fortsatt er gjennomført surt og utrivelig å bruke stedets tjenester. Og jeg blir aldri skuffet. Knallharde boller, kalde eller brente pølser, aldri et hei eller ha det bra eller god tur videre. Jeg har vært der til alle døgnets tider, midt på natta på vei til Gardermoen, sent på kveld på vei hjem, midt på dagen på tur til Lillehammer. Samme elendige, ublide service hele tiden. Og det er mange forskjellige ansatte jeg har hatt kontakt med. Ingen yter noe som helst. Dette er min eneste kontakt med dette tettstedet, derfor lurer jeg på om det kanskje er noe med kulturen på stedet som er slik. Ellers i Gudbrandsdalen er det som regel en traust, men vennlig innstilling til fremmede.

Nå er det ganske enkle gjøremål jeg har på dette stedet. Så servicen spiller liten rolle. Derfor kommer jeg sikkert til å fortsette å stoppe der. For beliggenheten er suveren. For mine turer som stort sett er mellom Oppdal og Oslo. Og kaffe må jeg ha. Kanskje også ei pølse, eller en tur på do.

Men statoilkoppen kjøper jeg et annet sted.