Kåre, min ledestjerne i forholdet til jøder og muslimer

Når historieløse og hodeløse folk som burde visst bedre, uttaler seg slik stortingsrepresenten Erlend Wiborg(Frp) gjorde i går, blir jeg i tvil om vi egentlig bør ha ytringsfrihet. Å gi Kåre Willoch deler av skylden for jødehatet er i mine øyne helt hinsides. Samtidig forstår jeg da mye bedre alle de ikke kan forventes bedre av som uttaler seg med store ord i kommentarfeltene.

Det er ikke vanskelig å se at denne mannen er klok.

Den gode Kåre er, og etter mitt syn med rette, kritisk til Israel. Et land som ble opprettet etter andre verdenskrig nærmest som en botsøvelse for å rette på den kollektive dårlige samvittigheten for de uhyrlighetene jødene ble utsatt for i andre verdenskrig. I ettertid har denne hasteopprettelsen av et land, med påfølgende fordrivelse av palestinere flere steder, vært kilden til mye av elendigheten vi i dag opplever i Midt-Østen og etterhvert i andre deler av verden. Kombinerer vi dette med den fordelingen av makt i Midt-Østen som ble foretatt i kjølvannet av første verdenskrig, er det lite å forundre seg over at det er konflikter i denne delen av verden.

Men å være kritisk til Israel er ikke det samme som å spre jødehat.

Om jeg hevder at Benjamin Netanyahu er den største terroristen i verden er ikke det samme som å spre jødehat.

Når jeg jager en ung jødisk mann med kippa ut av to seter på bussen, to seter okkupert av en i overkant bred bak og en liten ryggsekk, for at en dame i 70-årene skal få sitte, er det for å bidra til oppdragelsen av den unge mannen. Ikke et utslag av jødehat.

Når jeg forbyr en muslimsk mann å ta bønnepause midt i undervisningen, er det et ledd i integreringen til et annet samfunn, ikke en islamfiendtlig handling.

Det samme er det når jeg jager ut av klasserommet ektemannen til en muslimsk kvinne. Han var der bare fordi han ikke ville at hustruen skulle være alene i et rom med en vantro.

I det daglige ser jeg stadig at vi mennesker bruker noe som kan gi andre dårlig samvittighet for alt det er verd. Livskriser, sykdom og diagnoser brukes som unnskyldning for det som ikke godtas uten en slik bakenforliggende årsak. Men en gang må dette ta slutt. Og jødene har nå brukt vår dårlige samvittighet siden i 1945. Og en del av dem inntar offerrollen straks det er en liten mulighet. Det ligger sikkert latent i kulturen å oppfatte seg selv som Guds utvalgte folk, men å få innprentet i dem at de er like lite og like mye verd som alle oss andre, burde være en like stor oppgave som å hindre radikalisering av muslimer.

Kanskje har Frp lært offerrollen av jødene. For den rollen har de begge finpusset bortimot til perfeksjon. Alt galt skyldes oss andre. Som de ser på som mindre verd enn seg selv. Og de er helt ute av stand til å gå i seg selv og se om det kanskje er noe å hente der for å bedre omgivelsenes oppfatning av dem.

Selv ble jeg diskriminert i barndommen. Mest fordi jeg var liten av vekst. Jeg ble alltid valgt sist på fotballaget, og valgt først til å slåss med jentene. Men jeg har aldri gitt dette skylden for at livet mitt ikke går på skinner.

Kåre Willoch sto bak politikken som gjorde at jeg på slutten av 1980-tallet tapte 30 tusen kroner på aksjer i DNC. Inntil for 60 sekunder siden har jeg aldri tenkt tanken på å gi Kåre Willoch skylden for at jeg tapte disse pengene.

Og det kommer jeg aldri til å gjøre. Og Kåre er den jeg er mest enig med i de store spørsmålene. Så muligens var det viktig for landet og vår velferd at jeg og mange andre tapte penger på denne tiden.

Livet går videre, og vi må ta det derfra.