Mulla, Per og meg

Enkelte innfrir alltid. På en sånn måte at vi som har en liten hobby med å kommentere og synse i alle retninger, alltid får påfyll av tanker. Selv når jeg blir for sen til å skrive om en hendelse, fyller de bare på slik at rikssynsere, hobbysynsere og nettroll kan hive seg på sammen med en samlet presse.

Derfor er jeg på en måte glad i Mulla Krekar og Per Sandberg. Om jeg er helt tanketom en dag, men har lite annet å gjøre enn å synse, kan jeg alltids ta tak i ytringer og opptredener fra nevnte herremenn.

Mulla er sikkert en adskillig hyggeligere mann enn meg,

Jeg var tenkt på å kommentere Mulla Krekar og hans tvangsflytting til Kyrksæterøra. Men tiden strakk ikke til, eller kanskje prioriterte jeg andre saker, saker som ikke ble tilsvarende bredt dekket i media.

Krekar slipper å blogge. Han får selveste Anders Magnus i Nrk til å være mikrofonstativ. Og med sedvanlig mangel på antenner kommer han med uttalelser som får nesten alle til å rope fy og det som mye verre er. Mens omtrent ingen ytrer seg pro Mulla.

Vi hyller den totale ytringsfrihet. Så lenge ytringene passer noenlunde inn i vårt verdensbilde. Blir det for ille tar vi fra dem friheten. Det eneste tilfelle jeg vet om som har blitt fratatt ytringsfriheten, er Anders Behring Brevik. Og nå tror jeg det letes etter en mulighet til å gjøre det samme med Mulla Krekar. Begge har ytringer også jeg mener vi klarer oss uten. Og begge antas å kunne rekruttere følgere. Men hvor skal denne grensa gå?

Et viktig spørsmål syns jeg. Fordi det er så mange som ytrer seg uten filter nå, at fengslene fort kan bli veldig fulle. Ytringene og truslene til Mulla Krekar er jo barnemat i forhold til sjarmklumpen i følgende faksimile:

Er det lov å ytre seg slik? Og slike ytringer finner jeg mengder av på sosiale medier. I kommentarfeltene blir de moderert bort, men på Twitter og Facebook og blogger er det fritt frem. Og ut fra kommentarene under, så ser jeg at de som ytrer seg slik får meningsfeller. Skulle du prøve å være uenig med trådstarter får du samme lut tilbake. Trusler og hatefulle utsagn som uansett hvor hardhudet du er påvirker deg.

Per Sandberg og Mulla Krekar er slett ikke ulike. De er kompromissløse i sine utsagn, og de trenger hverandre. Begge hauser opp media, får lov å komme frem fordi de skaper engasjement og overskrifter. Selv om de også finner andre fiender enn hverandre. Per trenger ikke Mulla så lenge han har Krf. 

Dessuten er de begge sine egnes verste fiende. Frp forsøker å fremstå som ansvarlig, men Per klarer effektivt å sabotere dette. Grasrota syns nok at han gjør en god jobb og har gode holdninger, for alle utover denne lille gruppen er han en pest og en plage.

Muslimens prøver å endre vårt syn på Islam, men det er vanskelig å nå frem når Mulla har så stort mediatekke. Og Mulla har i likhet med Per en trofast gruppe meningsfeller.

Men det gledelige er at de ikke står på samme side. Da hadde gjennomslagskraften blitt formidabel. 

Og når jeg ser hvor blide Mulla Krekar og Muniba Ahmad er i forhold til Per og meg, vurderer jeg å konvertere til Islam.