Hva jeg har lært!

Jeg prøver å lære noe nytt hver dag. Og jeg føler at jeg blir dummere for hver dag. Ikke fordi kapasiteten minker, men fordi jeg stadig finner mer og mer som jeg ikke kan. Blir et kappløp jeg ikke kan vinne. Men jeg blir ikke så langt etter når jeg lærer noe, som om jeg ikke lærer noe. Så jeg fortsetter å lese, finne ting på nett, høre på andre som kan mer om noe eller jeg rett og slett lærer av erfaring.
Og hodet trenger trening like mye som hjertet og resten av kroppen.

I går var jeg med å arrangere et større turritt på sykkel. Jeg deltok også i planleggingen forut for selve rittdagen. I løpet av denne tiden lærte jeg et nytt ord. Og det har jeg bruk for, jeg som utelukker flere og flere ord fra mitt vokabular og dessuten prøver å ikke banne.

Sykkelenern, Norges vakreste sykkelritt. Kanskje takket være at vi har så god call/kål/cål?

Ordet som jeg lærte trodde jeg først var kål. Han har kål på det, du må få kål på dette, dette er ikke noe problem for det har hun kål på osv. Ordet ble brukt til stadighet av rittleder og ass. rittleder, og det gikk omsider opp for meg at det ikke hadde noe med grønnsaker å gjøre. På Oppdal bruker vi nemlig tjukk l. Dessuten får jeg alltid spørsmål om jeg vil ha salat på når jeg kjøper hamburger og de lurer på om jeg ønsker kål.

Kunne det være det engelske call? Jeg kjenner til callsenter og callgirl. Men ingen av disse passer inn i sammenhengen. Ordet ble nemlig brukt i stedet for kontroll. Derfor har jeg kommet til at det kommer av ordet kåntrål, eller control på engelsk. Som så har blitt forenklet til cål. Og da er jeg ved det jeg enda ikke har funnet ut av; hvordan staver jeg dette ordet. Call? Kål? Cål?

Jeg vil nemlig ta i bruk dette ordet. Jeg er nemlig kjent for å ha tilsynelatende kontroll. Ikke full kontroll, ikke stålkontroll, men tilsynelatende kontroll. Selv om jeg som oftest har full kontroll på det andre bare tror jeg har tilsynelatende kontroll på. Og da høres det bedre ut at jeg har kål/cål/call.

Forøvrig sitter jeg nå på Gardermoen å blogger mens jeg venter på mitt reisefølge. Det går nedover tenker kanskje noen av dere. Før var det nemlig obligatorisk å drikke øl når man ventet på flyavgangen. Det er på en måte akseptert å drikke øl klokka seks om morgenen når man skal ut å fly. Sikkert en med flyskrekk som har kommet på det. Gjerne med aquevit til. På Aquevit bar på Gardermoen.

Her åpner det sent om morgenen for oss morgenfugler.

Men den åpner ikke før 6:00 om morgenen.

Det har jeg kål/call/cål på.