Jeg er ikke noen trendsetter.

Det er det nok heller ingen annen som ser på meg som. Men jeg har gjennom livet vært tidlig ute med trendene. For tidlig, jeg har stort sett prøvd trenden flere år for tidlig. Og det har ikke alltid vært like lett.

Før håret ble skikkelig langt og jeg ble bydd opp til dans.

For eksempel var jeg ikke gamle karen da jeg lot håret gro. Mange andre hadde nok også lyst til å la håret gro, men de fleste foreldre satte foten ned for slike påfunn. Men ikke mine, og årsaken til det mener jeg å vite. Det var ikke utslag av at de var yngre enn foreldrene til mine klassekamerater. Det var av dårlig samvittighet. De hadde nemlig en klokkertro på at det var gunstig for guttunger å snauklippe seg om sommeren. Og til ville protester fra undertegnede, ble jeg snauet. Det var ikke, som nå, aktuellt å gå med strikkelue. Så løsningen ble å isolere seg til håret grodde ut igjen. Dette angret nok mine foreldre såpass på, at da jeg litt senere ikke ville klippe meg, var det helt greit. Selv om generasjonen til mine besteforeldre nærmest truet med barnevernet for å få meg inn i A4-guttunge rollen.

Jeg var utilsiktet transvestitt på bygdefest. Heldigvis avsluttet jeg raskt den karrieren.

Etterhvert kom resten av guttene i klassen etter, og håret mitt rakk på det lengste midt ned på ryggen. Denne hårlengden fikk en brå slutt da jeg i femtenårs-alderen tok en av mine få turer på gammeldags fest på lokalet. Jeg har aldri vært noen danser, og jeg ville i hvert fall ikke danse med en innpåsliten eldre kar som hadde fått på seg kraftige øl-briller og hevdet at jeg var den peneste jenta i lokalet. Mandag morgen gikk jeg til frisøren og forlangte jevn overgang fra hud til hår. Det fikk jeg, og da jeg forlot frisøren var det en annen ung mann som gikk ut enn han som gikk inn. Jeg var overbevist om at til og med turistene så rart på meg, men jeg ble ikke bydd opp til dans av andre menn mer. Ikke en gang den gangen jeg og en kamerat ble lurt inn på homsebar på Tenerife med løfte om gratis drink.

Trondheim-Oslo hadde 5000 deltagere i 1990, 15 år etter at jeg og 499 andre syklet mens det bare var sært.

Andre trender har jeg også vært for tidlig ute med. Jeg syklet Trondheim-Oslo den gangen det var bare 500 andre særinger som gjorde det. Jeg syklet Birken før den ble status å sykle. Jeg gikk i Converse 50 år før de ble mainstream. Og slik er det med mye, jeg er altfor tidlig ute. Det blir bare sært.

Tilbake til Birken. Etterhvert som vi nordmenn har blitt mer velstående har det oppstått andre behov enn materielle for å fremstå som vellykket. Å være veltrent, kanskje så veltrent at du klarer merket i en av Birken-disiplinene, er i utgangspunktet en utmerket måte å vise seg frem på. De som sverger til røyk og helgefyll er i tilbakegang, eller i beste fall en stigmatisert gruppe som ikke står åpent frem. Mens resultater i Birken i visse kretser er en viktig kvalifikasjon når en ny stilling skal besettes. Det forsvares med at jobbsøkerne gjennom disse kvalitetene dokumenterer disiplin og arbeidsevne. Det gjør ikke overvekt, røyking og helgefyll. Og kanskje er det slik. Mye tyder imidlertid på at toppen av denne trenden er nådd.

Beckham skapte trend 10 år etter at jeg gjorde det samme uten å skape trend

Hva blir da den neste? Ut fra 56 års erfaring vet jeg at det er noe jeg allerede er ferdig med. Been there, done that. Men jeg klarer ikke å forutsi hva det blir, og det irriterer meg. Skibestigningstrenden kom for fullt da jeg hadde slitt mitt andre sett utstyr, Deltagerne på High Camp på Turtagrø lo høyt da jeg fortalte når jeg gikk på Mont Blanc og terrengsykling tok av 15 år etter at jeg kjøpte min første i 1983. Telemarkstilen på ski var jeg bare fem år for tidlig ute med. Det samme med den metroseksuelle mannen som var pen i tøyet med farget hår, jeg var 10 år før tiden.
Jeg driver egentlig ikke med noe spesiellt for tiden. Jeg har sluttet å handle, men der har jeg selskap av en del Frogner-fruer. Kanskje tiden er inne til å hive seg på en trend akkurat når den oppstår?

For klarer jeg å se hva som blir trenden litt senere enn hva jeg tidligere har gjort, kan jeg kanskje bli en trendsetter. Det hadde vært noe.