Blid og oppdatert, men alderen tynger

Denne uka har jeg benyttet tre fridager til en kombinert dannelsesreise, oval midtukeweekend og et vennebesøk. For å klare dette måtte jeg hente fram litt planleggingsferdigheter og stayerevne. Begge deler tror jeg at jeg innehar, men kanskje overvurderer jeg stayerevnen en smule og må ta dette i betraktning neste gang jeg skal planlegge tilsvarende tur.

Mandag jobbet jeg litt før jeg satte kursen mot Gardermoen. For å komme litt mer uthvilt frem til reisemålet hadde jeg bestillt hotell på Gardermoen. For å ha litt tid også ankomstdagen hadde jeg sørget for å bestille tidlig flyavgang denne dagen. Heldig som jeg er, med gode venner mange steder, var jeg invitert på middag på Hamar. Etter hyggelig og god middag der, fortsatte jeg til Gardermoen akkurat i tide til å få med meg siste episode i Mammon før jeg gikk til sengs.

Frykten for å forsove seg gjør imidlertid at jeg ikke sover perfekt, og med vekkeklokka på 0400, forkost 0415 og innsjekking 0530 gjør at jeg ikke er helt uthvilt ved ankomst Nice i halv ett tida. Så bærer det ivei med lunsj i Cannes, innkjøp av råvarer til middag senere på kvelden og litt sightseeing. Kombinasjonen av god mat, hyggelig vertsskap og innholdsrik vinkjeller gjorde kvelden lang og natta kort.

Et utmerket måltid

Onsdag var det ikke tid til noe dagen derpå. Hadde vi hatt bedre tid kunne vi tatt oss tid til det, men her var det bare å glemme slik luksus. Ut på tur, sur kan andre være. Selv ikke høljregn kunne ødelegge dagen eller humøret. Fliring over gamle bravader, gjenopptak av gamle ord og uttrykk fra fortiden, et for andre uforståelig ord kunne få både min gamle venn og meg til å bryte ut i latter. Om kvelden ble det middag på restaurant etterfulgt av litt vin foran norsk TV. Alt er jo mulig nå for tiden. Fransken slapp jeg å gjenoppfriske, min venn har bodd der i 10 år og har forlengst passert meg i franskferdighet.

Torsdagen opprant med sol og da måtte vi opp i Haut Provence. Rundtur med lunsj, tilbake for å pakke sammen litt og så kjøre til flyplassen. Norwegian var 30 min forsinket fra Nice, men bare 10 min forsinket på Gardermoen. På Gardermoen sto bilen nedsnødd og tom for spylevæske, men 0110 kunne jeg ta motorveien fatt mot Dombås, der jeg måtte innom jobb fredag morgen. Veiarbeidsområdet langs Mjøsa er slitsomt, og min plan om å kjøre om Gjøvik ble forlatt fordi jeg ikke visste hvor jeg kunne få kjøpt spylevæske der.
Mellom Hamar og Brumunddalen kom snøværet. Uråd å kjøre på fjernlys, konturløst og glatt føre gjorde det umulig å kjøre annet enn sakte.
I godt lune som jeg tross alt var, tok jeg sjansen på å innom den bensinsstasjonen som alltid har skuffet meg, for å fylle den utskjellte statoilkoppen med kaffe. For meg ny betjening gjorde at jeg heller ikke her ødela den generelle godstemninga.
Kl 0530 klokket jeg inn på Dombås. Snøværet gav seg på Hundorp, men også på Dombås er det en form for skiføre. Det vil si skiføre for dem som liker maskinpreparerte løyper.
Ble ikke mye søvn før jeg måtte på jobb, kort dag og prøvde å sove litt før jeg skulle ta siste etappe til Oppdal. Men jeg var vel overtrøtt, så derfor tro jeg bare til og kjørte over i fjellet.
Unte meg å kjøpe Oppdalskremboller ved passering av Kiwi. Uten forkleinelse for fransk kokekunst, ingenting kommer opp mot slike kremboller. Og så sikrer de at matchvekten gjenopprettes, nå tror jeg ikke den hadde gått ned på turen, men bare sånn for sikkerhets skyld.

Slik følte jeg meg i går, uten å være trøtt

De som har vært på vestkysten av USA, reist derfra en morgen, kommet til Gardermoen en morgen derfra, og så kjørt til Trøndelag etterpå vet hvordan jeg hadde det i går kveld. Det kalles vel jetlag og er en følelse der jeg ihvertfall ser meg selv utenfra. Jeg var altså helt utenfor, men ikke trøtt.

I dag er det bedre, men jeg har tenkt en del.

Har jeg blitt for gammel til oval midtukeweekend?