Nå når det stort sett ikke lenger er noe tungt som skal løftes eller kastes langt, er det betimelig å spørre om det kanskje ikke lenger er bruk for oss mannfolk. På flere og flere arenaer har damene overtatt dominansen. Og mange steder er vi menn på grensen til å være uvelkomne. Og når det fortsatt er kvoteringer og oppfordringer i favør damene, er det nok bare kort tid om å gjøre før kvinner er de ledende. Såfremt det ikke skal løftes tungt eller kastes langt. Og det skal det jo ikke lenger.
I dag var jeg på et idrettsarrangement. Denne idretten er kjønnsnøytral. Kvinner og menn konkurrerer i samme klasse under samme forutsetninger. Vi sankker om sledehundkjøring. Denne gangen var det Femundløpet, 600 km med fysiske og psykiske prøvelser for mennesker og dyr.
I min tid i denne idretten var det nesten bare hannhunder som ble brukt. Årsaken til dette var antagelig at vi trodde det skulle være sånn. For i dag er det omtrent like mange tisper som blir brukt.
Og så holder damene på å overta bak sleden. I dag var jeg på sjekkpunkt Grimsbu. Av de seks første som kom dit var det fire blide damer. De to karene var en veteran og en som lurer på å legge opp.
Nina Skramstad
Marianne Skjøthaug
Birgitte Næss Wærner
Sigrid Ekran
Marianne Skjøthaug
Karene står og ser på
Unntatt Arnt Ola Skjerve, som vurderer å legge opp
og det som kan bli den siste mann, Robert Sørli
Isolert sett er dette gledelig. Og det var tydelig blant tilskuerne at de satte pris på denne kvinnedominansen. Og slik har det vært på alle samfunnsområder.
Men kanskje er det på tide å snart si at nok er nok?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar