Man må se det positive i situasjonen, og kanskje burde jeg begynne med sjakk. Hundekjøring har jeg allerede prøvd.

Når sørlige deler av landet nå snør ned, mens vi i midt-norge opplever den tørreste vinteren på veldig lang tid, har jeg sutret mye over forholdene for å gå på ski. Ja, de er så dårlige at jeg nesten angrer på investeringen i nytt skiutstyr. Men foreløbig er det bare nesten. Mars, april og mai er de fineste månedene å bruke slikt utstyr i.

600 km til mål! (foto fra Østlendingen)

Akuurat denne helga er jeg glad det er surt vær og nesten snøfritt. For da kan jeg vie oppmerksomheten på en idrett som enkelte antagelig toner seg som å se på at maling tørker, eller i beste fall kan sammenlignes med å følge med på at hurtigruta går nordover langs kysten. Det jeg snakker om er sledehundkjøring. Og i helga går Femund-løpet av stabelen. For å ha fullt fokus og kontroll konsentrerer jeg meg om F600. 600 km skal forseres gjennom tre fylker fra svenskegrensen i øst til Folldal i vest. Over 50 over gjennomsnittet blide kvinner og menn starter på Røros med 12 hunder hver. Løpet går dag og natt, med to obligatoriske 8-timers pauser,  og gjennom 8 sjekkpunkter.

Slik ser live-trackingen ut, med chat til høyre for å utveksle tanker om løpet.

For å følge dette utstyrer jeg meg med Mac, kaffe, cola og snus. Jeg tør ikke sove 8 timer i strekk i frykt for å miste avfjørende hendelser underveis. Så midt på natta stiller jeg mobiltelefonen på vekking slik at jeg kan oppdatere meg om utviklingen i løpet. Og på søndag kjører jeg til Grimsbu i Folldal for å se hunder og kjørere passere sjekkpunktet der etter 427 km med egne øyne.

Det er godt tilrettelagt for å ofre ei helg på dette. Live-tracking via GPS blir direkte overført til denne nettsiden. Og passeringstider, hviletid, obligatorisk hvile og gjennomsnittshastigheter finner jeg her.
Dessuten følger jeg med på arrangørens nettside, og avisene Arbeidets rett og Østlendingen, sistnevnte har også sendinger på nett-tv.

Østlendingen leser jeg ei helg i året.

Med alle disse informasjonskanalene tilgjengelig prøver jeg da å sette meg inn i taktikken de forskjellige kjørerne følger. Noen kjører fort og hviler mye. Andre gjør stikk motsatt. De fleste gjør noe midt i mellom. Taktikken påvirkes av andre kjørere sine valg, værmeldinger, hundenes form og et utall andre større og mindre faktorer. Noen tar ut obligatorisk hvile tidlig, andre venter for å ha noe å gå på senere i løpet. Derfor oppstår slike situasjoner som i skrivende stund hvor Arnt Ola Skjerve ligger som nummer 15 hele fem timer bak teten, men i praksis leder med tre timer. Like bak følger Lars Monsen som kjører saktere enn Skjerve, men hviler mindre.  Og slik fortsetter det. Alle har litt forskjellig taktikk.

Her er sjekkpunktene, Tynset og Grimsbu passeres to ganger

Monsen er, i tillegg til mye annet, sjakk-entusiast. Og evnen til å tenke analytisk og taktisk gir ham nok noen fordeler. Slik faktisk fedigheten i sjakk ga Simen Agdestein et fortrinn i fotballen. Jeg har vært kritisk til å definere sjakk som idrett. Men når jeg nå i helga prøver å analysere noe som ligner, er det faktisk slik at jeg innimellom lurer på om kanskje sjakk er idretten jeg burde satset på. Selv om jeg antagelig også der hadde blitt bare middels, slik jeg beskriver mine talenter i dette blogginnlegget.

Og; kommer det ikke snart snø er det kanskje sjakk som passer meg best fysisk etterhvert.