"Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til. Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget ? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye".
Dette heter på fint en allegori. En allegori betyr å si noe ved å si noe annet. De som er flinke med språket kan bruke allegorier når de skal si noe som er allmengyldig. Og det ovenstående sitatet fra Bibelen er utmerket i så måte.
 |
| Meg til venstre i en allegorisk tegning |
For vi klager og syter. Over politikere, fotballtrenere, naboer, ektefeller og stort sett alle andre enn oss selv.
Men jeg har selv blitt verre. For jeg klager og syter over de som klager og syter. Når svært mange tilla "Jensemann" skylden for alt som gikk galt, var jeg raskt frempå og klaget over disse. Når det opprettes folkeaksjoner for å få billigere bensin, sprit og tobakk, gjør jeg narr av disse aksjonene. Og jeg prøver å latterliggjøre disse ved å dra frem historiske fakta.
 |
| Blir håpløst med en franskmann og en vossing som attpåtil skal avbrytes av reklame. |
I disse OL-tider er det TV2 som får svi. Ikke bare fra de 25% av befolkningen som tidligere bare har sett på NRK, men og fra en mengde sportsinteresserte som sikkert ser mye annen sport på betalings- og reklamefinansierte kanaler, men som hvert fjerde år vil se OL uten reklame og med de samme kommentatorene som det var i forrige OL. Da er jeg raskt frempå for å sutre over all misnøyen.
Det jeg antagelig burde gjøre, er å gå tilbake. Slå meg sammen med alle misfornøyde. På den måten blir jeg del av et mye større fellesskap.
Men jeg er ikke så misfornøyd. Og jeg mangler tilstrekkelig empati til å se at andre har grunn til å syte og klage.
Livet er vanskelig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar