Er Vladimir mer demokratisk enn Ola og Bengt?

Demokrati er en vanskelig øvelse. De fleste av oss er av den oppfatning av at vi i Norge lever i et velutviklet og vel fungerende demokrati. Men det har sine utfordringer å skulle bøye seg for flertallets mening. For flertallet tar ofte feil. Ibsen sa det enda mer bastant i En Folkefiende, der legen Stockmann uttalte at minoriteten har alltid rett, flertallet har bare makten.

Ved siden av det forsvunne flyet, er det folkeavstemningen på Krim og en gammel kåring av Norges nasjonalfjell som har fanget nyhetsinteressen min i dag.

Skal ikke dvele mye ved problematikken på Krim, det er det mange med ufattelig mye mer peiling enn meg som tar seg av. Men jeg ser at Putin (Vladimir) forsøker å støtte en folkeavstemning, mens vesten, med EU og USA i spissen, er uenig i resultatet av denne og derfor vil innføre sanksjoner.  Og helt glemmer kulturforskjellene rundt individ og nasjon som jeg vil anbefale alle å forsøke å sette seg inn i.

Ola og Bengt mener dette er nasjonalfjellet

Ola og Bengt er ordførere i henholdsvis Oppdal og Dovre. I anledning grunnlovsjubileet til sommeren skal de feire 17.mai sammen. Stedet er på Dovrefjell, eller Dovre som også fjellområdet het tidligere og fortsatt gjør på folkemunne, nærmere bestemt på Hjerkinn med utsikt til mektige Snøhetta. En flott feiring kan det bli, og med bakgrunn i det Eidsvoldsmennene uttalte om "enig og tro til Dovre faller" er den helt riktig ved 200-års jubileet.

Men så er det et skår i gleden; Snøhetta er ikke kåret til Norges nasjonalfjell! Både Ola og Bengt har engasjert seg i saken med like stort engasjement som da Columbus overfor flertallet hevdet at jorden er rund. Ettertiden har vist at Columbus hadde rett, nå flirer folk overbærende av de få som fortsatt tror jorden er flat.

Dette er Norges demokratisk valgte nasjonalfjell

Stetind er kåret til Norges nasjonalfjell gjennom en folkeavstemning i ni-timen for snart 12 år siden. Denne folkeavstemningen, der alle hadde stemmerett, var adskillig mer demokratisk enn den forsamlingen som skrev grunnloven i 1814. Den ble skrevet av et mindretall bestående av de mest velstående og høyest utdannede menn i landet. Ingen kvinner og ingen vanlig mann fikk være med på dette. I ettertid er vi allikevel stort sett fornøyd, en grunnlovsendring er ikke noen enkel sak å få gjennomslag for. Så både mennene på Eidsvold og Cristoffer Columbus hadde altså rett selv om de var i mindretall.

Kanskje er det feil at Snøhetta ikke er nasjonalfjell også? Selv om flertallet gikk for Stetind?

Ola og Bengt følger ihvertfall en helt vanlig trend i demokratiet. Er du uenig med flertallet, anerkjenner vi heller ikke resultatet.

Kanskje er det også i lynnet til dovringene og oppdalingene å ikke uttale seg før det er for sent. Jeg, som har vært både oppdaling og dovring, vet at vi har lett for å sitte stille til toget har gått. Men etterpå er vi fenomenale bedrevitere. Jfr veien gjennom Oppdal og kjøkkenfabikken på Dombås. Alle vet hvordan det skulle vært når det er for sent å gjøre noe med det.

Slik er det også med Ola og Bengt. 12 år etter denne egentlig uvesentlige avstemningen tar ordførerne det opp med full tyngde. Indignerte er de faktisk over at flertallet kunne ta så feil. Jeg spør meg selv hvor demokratiske disse ordførerne våre egentlig er? Eller er det rett og slett en ordførers jobb å stå opp for enhver mikroskopisk urett som rammer deres egne innbyggere?
Tilsammen representerer disse to utmerkede karene i overkant av 9000 mennesker. 9000 av 5000000. Uretten har altså rammet 1,8 promille av landets befolkning.

Når du representerer et så lite mindretall må du bare ha rett!

Eller er det etterpåklokskapen som slår ut i full blomst. Den er vi nemlig god på i Oppdal og Dovre.
Jeg glemmer aldri da jeg som ny på en arbeidsplass ville gjøre noe på en litt annen måte enn det var gjort på de siste 30 årene. Jeg argumenterte god på et møte for hvorfor jeg ville gjøre disse endringene, motargumentene var få, og de som var kunne jeg argumentere overbevisende mot. Til sist ble den som hadde jobbet lengst der og vært med alle de 30 foregående årene spurt om han hadde noe å utsette på planen min. Etter en liten tenkepause sa han:

Jeg har ingen motforstillinger, men forbeholder meg retten til å kritisere etterpå!