Saken er at jeg trenger nye bukser. Mine gamle er hullete, lommene er utslitte, nederst på leggen er de fillete. Men jeg vet ikke sikkert hva det heter. Det het i sin tid Ola-bukse eller dongribukse, etterhvert blue-jeans eller bare jeans. Hva det heter nå, er jeg usikker på. Allikevel skal jeg klare å gjøre meg forstått på akkurat dette området, og bli ført i retning stabler på stabler med grovt, blått tøy. Størrelsen skal jeg også klare å formidle, den har vært uendret de siste 20 årene. Med sesongvariasjoner. Mine eldste dongribukser som fortsatt er i bruk er nok ca 15 år gamle.
Denne modellen, i denne størrelsen, har jeg hatt mange av |
Senere ble det noen år med Diesel-jeans, før jeg også har gått et par runder med Moods of Norway. Sistnevnte har jeg gått ut og stempla som harry, så de er nok ikke aktuelle.
Ser at en del karer på min alder nå går med Marlboro-jeans, men ikke føler jeg for å gå rundt som en tobakksreklame, og jeg føler på et vis at de er gammelmodige...
Jeg har sett på Calvin Klein sine jeans, men førsteinntrykket er at kvaliteten føles mye dårligere enn prisen tilsier.
Så jeg er totalt uvitende om hvilket merke jeg skal velge. Det må være brukbar kvalitet, og merket må sende de rette signaler om at jeg tiltross for å være gammel og sur, ikke er utdatert.
Enda verre blir det når designet skal beskrives. Bør jeg ha stonewashed eller prewashed? Straight leg, baggy, loose fit, bootcut, low-cut, zip-fly, button-fly eller kanskje slim-fit? Her går jeg meg helt vill, og bedre er det ikke etter at jeg fant en artikkel på nettet om hvor lommene bør sitte for at rumpa skal ta seg best ut!
Forvirringen er med andre ord total. Og jeg har utsatt innkjøpet et par måneder allerede. Det gjør nemlig fysisk vondt å gå inn i en butikk å være så i villrede.
Så jeg lurer på, er det noen gode hustruer til låns der ute? En slik som handler klær til sin mann når han trenger fornyelse? Jeg skal bare bruke henne som konsulent, og har ingen skumle baktanker. Det er imidlertid ingen ulempe om hun i tillegg til å ha peiling på klær, er hyggelig. Og vil meg mitt beste. For jeg har en berettiget mistanke om at noen av mine venninner kunne tenkes å benytte sjansen til å ha det litt moro på min bekostning.
Hvis det skulle finnes menn som har peiling selv, og føler for å hjelpe meg, så sier jeg her og nå nei takk. Det blir litt kleint, faktisk klamt.
Hjelp!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar