En liten begrepsoppklaring kan være på sin plass. En akademiker var opprinnelig en som fulgte den greske filosofen Platons lære. Senere ble man akademiker i det øyeblikket man var immatrikulert ved et universitet, eller at man hadde sitt virke ved et universitet.
I de senere år er akademikerne definert seg selv som en høyt utdannet person med høy kompetanse. I enkelte fora opereres det med minimum tre års studier etter videregående.
 |
| Platon, den opprinnelige akademikeren |
Den store gruppen som omfattes av disse begrepene gjør sitt beste for å opphøye seg selv til noe enestående. Vi andre kan forsåvidt ha en eller annen kompetanse, men vi skal i mange sammenhenger utelukkes. Og det toppet seg for meg da noen snobbete Høyre-folk ville fjerne all støtte til folkehøyskolene. Begrunnelsen var det som terget meg mest; De ga ingen akademisk kompetanse. Som om akademisk kompetanse er det eneste som er verd å satse penger på. Skal vi ikke lenger verdsette at ungdom utvikler seg som mennesker? Det siste er et såkalt retorisk spørsmål.
Enkelte nettaviser har stengt kommentarfeltene, andre vurderer det samme. Det kommer nemlig så mye kommentarer fra slike som meg, slike som ikke er akademiske nok til å ha en mening om noe som helst. Dessuten fører vi ikke et akademisk språk. Med andre ord er vi av mange ansett som ikke å være i stand til å ha en mening, eller si en fornuftig tanke.
Venstresiden i norsk politikk har nå endelig fulgt høyresiden ved å opprette en såkalt tankesmie. Civita og Minerva har i lange tider foret liberalistene med gode og dårlige ideer og tanker. Marte Gerhardsen har fått jobben med å rekruttere folk til tankesmia, og lede disse. De som skal jobbe der er det krav om skal ha en mastergrad for å kunne tenke og uttrykke seg på en akademisk måte. Enhver som tenker uten mastergrad, tenker med andre ord ikke fornuftige tanker. Selv om kapasiteten vår kanskje ikke tilsa lang teoretisk utdannelse, har vi faktisk en hel del å fare med.
Denne trenden ser jeg politikerne både lokalt og sentralt hiver seg på. Ikke rart konsulentbransjen, som sikkert også stort sett består av akademikere, er en raskt voksende og lukrativ bransje. Vi andre utelukkes fra demokratiet. Og det i 2014 når vi feirer 200-års jubileum for grunnloven, der en av bærebjelkene har vært at alle skal kunne bli hørt og respektert for sine meninger.
For en tid tilbake satt jeg en fredag på tur ut fra Oslo med toget. Bak meg satt det to unge damer, og selv om det ikke er pent å lytte til andre sine samtaler, kunne jeg ikke unngå å få med meg denne en smule høylytte kaklingen fra damene i slutten av 20-årene. Hun som kaklet høyest og mest, kunne knapt si en setning uten å bruke navnet Jesus. Men ikke slik jeg lærte på barneskolen, nei har var det snakk om Djeezess.
Etterhvert forsto jeg at damen var politiadvokat. Altså en akademiker som skal lede politiets arbeid. Utfra samtalen, som var ispedd mye historier fra Oslo-politiet innimellom alt snakket om fester og såpeserier, syns jeg oppriktig synd på de polititjenestemenn og damer som skal arbeide ledet av et slikt nek. Men akademiker er hun etter nyere definisjon utvilsomt.
I min familie er det faktisk også noen som har fått utdelt hode til å studere ved fødselen. En av disse, som er sivilingeniør, fikk i påsken i fjor prøve å kjøre snøscooter. Dårlig skjønn og manglende ferdigheter gjorde at han kjørte seg så grundig fast at han måtte skaffe hjelp. Den nærmeste var han ene i familien som faktisk er med og bygger landet i praksis. Han uttrykte seg kanskje ikke helt akademisk, men replikken hans er gull verd:
-Skal jeg ta med en kalkulator til deg, så du kommer deg løs?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar