Ulv og andre forhatte skapninger, inkludert meg selv

Jeg tenkte egentlig at jeg skulle avstå fra å kommentere denne saken i påsken, men ettersom jeg nå har slått fast at jeg ikke skal ut i offentligheten på kveldstid, lar jeg det stå til.

For de som kjenner meg er det vel kjent omtrent hvilket standpunkt jeg har til rovdyr generelt, og til ulv spesiellt. Derfor er det nok heller ingen som blir forbauset over at jeg har fulgt godt med på saken der 12 jegere ble arrestert i Hedmark. Både i nyhetene og på sosiale medier, der det på sistnevnte er etablert mange sider og grupper på begge sider av konflikten.

I kommentarfeltet må man som vanlig sile godt. Hvis ikke får jeg så mange påminnelser om hvilken stereotyp jeg er, at jeg til slutt kunne risikere å bli et sånt latte-drikkende, urbant, metroseksuelt individ av det tredje kjønn som rovdyrmotstanderne stempler meg som. Mens jeg knapt vet hva latte er, men drikker traktekaffe, filterkaffe, kokkaffe og karsk. Byer besøker jeg bare når jeg må, er en aktiv bruker av naturen og bor på landsbygda. Dessuten er jeg heteroseksuell på grensen til det mannssjåvinistiske. Og det påståes at vi stemmer SV. Oppslutningen til SV er nok litt mindre enn den gruppen som ønsker rovdyr i norsk natur...

Mine motstandere kan jeg stort sett dele inn i tre og en halv kategori, sauebønder, jegere, de som stort sett bare omgåes nevnte kategorier, og den halve kategorien er dem som er redd alt som er fremmed, det være seg mennesker eller dyr. Selv om de er mange, fortjener sistnevnte bare en halv kategori... Rett og slett fordi det er dem som har de mest usaklige argumentene, den minste naturforståelsen, og de legger mest hat i sin argumentasjon. Både overfor rovdyrene og slike som meg.

Den retusjerte karen til høyre, som her opplever et fantastisk møte med ulven, er nærmest en umulighet. Han er sauebonde, ivrig jeger som også har jaktet ulv, innimellom en venn av undertegnede og litt tilhenger av å opprettholde en stamme av rovdyr. 

Jeg forstår sauebøndene. Mange av dem prøver med dårlige rammebetingelser å drive en næring for å brødfø seg selv og sin familie. Det er fullt forståelig at det sliter både psykisk og økonomisk å miste dyr på beite. Bønder i sin alminnelighet har de siste 20 årene gjennomført en omstilling uten sidestykke i norsk næringsliv, dessverre har ikke alt vært like vellykket. 2,5 millioner sau på beite uten tilsyn, sau som er avlet frem med kjøttproduksjon som eneste mål og derav følgende redusert overlevelsesevne, er kun forenlig med en utmark som ikke er naturlig. Naturlig i den forstand at den er i balanse i forhold til populasjon av andre dyr.
Det pågår imidlertid forsøk med andre saueraser, med gjeting, med gjeterhunder og rovdyrgjerder, som antagelig på sikt vil kunne redusere rovdyrtapene. Imidlertid er saubønder flest lite åpne for andre løsninger enn å fjerne rovdyrene fra jordens overflate, eventuellt å gjøre som nordmenn er eksperter på, la andre land ta belastningen med å opprettholde det vi selv anser som en belastning.
Etter mitt syn burde både næringen og andre arbeide for andre rammevilkår. Rammevilkår som gjør det mulig å drive selv om det finnes rovdyr.

På jegervis triumferende rundt bytte

Det er vanskelig for meg å forstå jegerne. Disse mange som driver en aktivitet for fornøyelsens skyld ute i naturen, men som likevel ikke ønsker en natur i økologisk balanse. Av en eller annen grunn vil de ha viltet tilgjengelig bare for seg selv. Slik at elgjakta blir tilsvarende å fiske i et oppdrettsanlegg. For elgen er hovedføden til ulven. Og ulven dreper svake dyr og kalver, dyr som jegerne bare tar ut fordi de må i henhold til kvoten. For det er i jegernes hode mye mer av en heltedåd å skyte en stor okse enn en kalv.
Hvorfor ønsker ikke jegerne en mer utfordrende jakt der kvotene blir mindre og innsatsen for å felle kvoten blir større? Det forbauser meg alltid når mine jeger-venner uttrykker lettelse over endelig å ha skutt kvoten. Er ikke selve utøvelsen det som trekker dem? Ser de seg selv bare som et redskap for forvaltningen og jakten som en jobb som må gjøres?

Denne bjørnen er fotografert av undertegnede bare 10 km fra gårdsbruk som driver småfehold. I området var det også grizzly og ulv. Konfliktnivået var minimalt. (Banff nasjonalpark i Canada)

De som stiller seg solidarisk med sine venner blant sauebønder og jegere, er nok hyggelige og konfliktskye mennesker. Som oppriktig mener at elgjakt og sauehold slik det drives i dag er en nødvendighet for at småsamfunnene rundt om i Norge skal overleve. Uvitenhet og manglende engasjement tilgir jeg.

Argumentasjonen

Argumentasjonen er mangfoldig på begge sider. Og tildels usaklig. Heldigvis hjalp det tydelig da politiet gikk ut og opplyste om at trusler skulle meddeles politiet. Men fortsatt er det masse antydninger av typen "vi vet hvem dette er", noe som naturlig gjør at mange avstår fra å delta i debatten. Og som vanlig hentes det inn argumenter som en eller annen skrivfør person har fått inn i media, og som plutselig da blir en absolutt sannhet. Selv om samme avis kanskje blir benevnt som talerør for motparten i andre sammenhenger.
For motstanderene var det dummeste da de sakset fra en svensk avis som sammenlignet aksjonen mot de antatte ulvejegerne med aksjonen mot 22.juli-terroren. Det ble hevdet at bare 5 politimenn deltok i aksjonen 22.juli, mens 70 deltok for å arrestere nevnte ulvejegere. For det første var alt som krype og gå av politifolk i aksjon den gangen, for det andre var dette ikke en planlagt aksjon. At 70 politifolk trengs for å aksjonere samtidig mot 12 personer kan ikke forbause noen med peiling på planlegging og gjennomføring.

Nok et argument som holder lavmål. Og knapt det. 

En hestedoktor, ja en veterinær, men han jobber mest innen travsporten, kunne komme med opplysninger om at ulven var smittet av en parasitt som kunne angripe mennesker. Sikkert riktig det, men de som frykter alt sånt får bosette seg på en øy. Og aldri forlate den. For slik vi nå reiser og opplever kan vi knapt unngå risikoen for noe som helst. Men det er kanskje mer akseptabelt å bli smittet av noe svineri i utlandet hvis du kombinerer det med å fylle taxfree-kvoten? Nå kan du reise utenlands med kjæledyrene, vi driver friluftsliv i alle verdenshjørner, men vi forlanger at dyr skal respektere grenser. For er du svensk ulv, så er du svensk og har ingenting i Norge å gjøre. Det rare er at de samme jegerne som hevder argumenter om at ulven ikke er norsk, hilser villsvinet velkommen. Aner jeg et snev av egeninteresse her?

Så har forsyne meg en doktorstipendiat funnet ut at ulven dreper mere enn den spiser. Som om det er en overraskelse. Som topp-predator må det til for at dyrene lenger ned i næringskjeden skal overleve. Åtseletere, insekter, fugler og andre er viktige deler av økosystemet. Det vet alle som fulgte med da de gikk i grunnskolen. Men dette med at ulven dreper flere enn den spiser er altså plutselig et argument mot ulv. Særlig fordi en isolert del av en doktoravhandling forteller dette. Vi som fulgte med på skolen er ikke etterettelige.

Denne filmen forteller litt om erfaringene fra Yellowstone med å sette ulv tilbake i naturen. Motstandere hevder det er spam, romantikk, desinformasjon og alt mulig annet styggedom. Likevel forteller det litt om samspillet i naturen som vi mennesker er i ferd med å ødelegge. 

Gud satte mennesket til å herske over dyrene, men på et eller annet tidspunkt glemte han å dele ut forstand.

Før og under de olympiske leker i Vancouver ble det presentert en serie intervjuer med indianerne. De hadde et helt annet syn på samspillet og sammenhengene i naturen enn oss. Vi som lever nå klarer oss alltids med å fortsette vår tvilsomme forvaltning av natur og miljø. Tidligere har menneskene hatt som mål å etterlate seg til senere generasjoner noe som er litt bedre enn det de selv hadde. Jeg tviler på at kommende generasjoner vil si at vi har gjort det.

Nå vil enkelte hevde at jeg er ulve-elsker, rovdyr-romantiker, faens venstresidefantast og mye verre ting. Vel... Jeg er ingen av delene.

Men jeg prøver å se det store bildet i de små enkeltdelene. 

Og jeg tror ikke økonomi, frykt og hat er det som skaper en verden i økologisk balanse.