Da jeg nylig gikk rundt med gips på armen, var det veldig få som syntes synd på meg. Det ble heller brukt mot meg for alt det var verdt. Stor var derfor gleden da jeg under et besøk på biblioteket, der jeg stod bladde i en roman av Stig Sæterbakken, ble tilsankket av en ukjent jente i ti-årsalderen som lurte på om det gikk greit med meg. Slikt gir meg håp om at også den generasjonen blir bedre enn generasjonenen før dem.
 |
| Altfor lite sympati å få med denne gipsen, det lille jeg fikk var imidlertid svært gledelig. |
En ung mann som gikk forbi meg på vei opp til Storhornet, spurte meg om det var tungt. Dette skriver jeg også på kontoen for opplevd omsorg.
Her om dagen opplevde jeg for første gang at noen reiste seg for meg på offentlig kommunikasjonsmiddel. På undergrunnen i en av Europas hovedsteder reiste en goth-jente seg og tilbød plassen sin til meg. Noe jeg har etterlyst et par år, og som jeg nå altså for første gang fikk oppleve. Men det er et stort men... Har jeg nå kommet dit at jeg oppleves som stusslig av dem som ser meg? Ja ja, jeg blir ihvertfall sett. Og for dem som er mindre opplyst enn meg, legger jeg ved et bilde av ei slik goth-jente.
Ikke dårlig at en slik jente, som ser tøff og ufølsom ut, har et stort hjerte og en god oppdragelse. Igjen ble jeg påminnt å ikke dømme etter utseende og førsteinntrykk.
Etter litt mye asfalt og hus med flere enn tre etasjer, følte jeg her om dagen behov for å bevege meg i en litt grønn lunge. Og den fant jeg i form av en 300 m høy kolle med en 70 m høy kopi av Eiffeltårnet på toppen. Veien opp tok jeg via noen fine grusstier, som ikke lå i sepentinere oppover bakken, men gikk rett opp. Jeg gikk på mine Masai balanasesko. Slike sko styrker kjernemusklene i kroppen på en fantastisk måte i tillegg til at de utfordrer balansen.
I bratt motbakke er de imidlertid veldig tunge å gå med. Du må overvinne litt ekstra for hvert skritt for å komme deg over på tærne. Derfor antar jeg at 300 høydemeter på slike sko tilsvarer omtrent 600 med normale sko. Og da var det godt at jeg med ca 100 m igjen til toppen fant en pub. En pub der de ikke tok kredittkort, noe som gjorde at noen støyende dansker måtte gå videre uten å få slukket tørsten. Selv hadde jeg imidlertid kontanter og kunne sette meg ned både en og to halvlitere.
Men til toppen skulle jeg, og på toppen skulle jeg til topps i tårnet. Pengene hadde jeg drukket opp på turen opp, derfor måtte jeg ta trappene opp. 366 trappetrinn i en spiraltrapp som ble trangere og trangere mot toppen. Luftig ble det også etterhvert, da jeg hadde klatret 100 trappetrinn var det skummelt å se både opp og ned.
Rart at menneskeskapte konstruksjoner er så skremmende. 20 meter i en fjellvegg er mye lavere enn det samme på en strekkmetallkonstruksjon. Etterhvert som jeg steg, merket jeg også at det blåste en del, og da jeg kom på øverste utkikksplattform svaiet det på en måte som virket direkte faretruende. Og akkurat da jeg begynnte å føle solid vertigo (høydeskrekk) ringte telefonen.
Vanligvis er jeg ikke uhøflig overfor telefonselgere og slike som ringer for å få en mening om noe. Men denne stakkars damen som ringte meg da jeg sto og svaiet i toppen av tårnet, kom ikke langt i markedsundersøkelsen sin.
Hun traff rett og slett en brysk kar, noe bildet vel viser, som avsluttet samtalen uvennlig og bestemt.
I ettertid burde jeg ringt opp igjen og takket vedkommende, for etterpå var tanken om dårlige konstruksjoner som svaiet 3 meter sideveis i vinden borte.
Og jeg fikk tatt noen bilder i fugleperspektiv av gjenstander jeg tidligere nesten har brukket nakken for å se opp på. Og turen ned gikk greit, da ble spiralen videre og videre nedover, og rundt i karusellfølelsen ble lettere og lettere.
Nede i bakken var puben fortsatt åpen, men nå var det jeg som ikke hadde penger. De hadde jeg drukket opp på vei opp. Men nedturer av dette slaget er lette å takle, 200 høydemeter ned til neste vannhull som tok VISA gikk greit.
Det går altså fortsatt opp og ned i livet mitt. Nå håper jeg det fortsatt er snø på Oppdal når jeg kommer dit i morgen tidlig.
Med muligheter for nye opp- og nedturer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar