Jeg lar ikke mobbing gå inn på meg

For noen dager siden skrev jeg et innlegg vedrørende rovdyrproblematikken. I den forbindelse har jeg mottat rimelig mange reaksjoner fra begge sider av konflikten. Og da sier det seg selv at det er både ris og ros å få. Mest det første.

Denne slettet jeg før andre fikk hivd seg på...

Heldigvis har meningsmålinger vist at jeg tilhører ca 80% av folket. 4 millioner nordmenn tenker altså noenlunde likt med meg i denne saken. I ingen annen sak jeg er opptatt av har jeg så mange meningsfeller.

Derfor er det lettere enn normalt å bli stemplet som idiot, kunnskapsløs, dårlig skribent, rød, osv osv. Ser også til min glede at jeg ikke ble kastet ut fra noen grupper, det skjedde med enkelte som kommenterte. Men jeg kommenterte veldig lite selv, det bringer for lite av seg. Og akkurat det burde mange lære av; Mange av de som kommenterer er rett og slett mobbere. Som angriper deg for språk, utseende, alder, sosial bakgrunn og hva de måtte finne av ting som de tror kan såre deg. Derfor blir det bare dumt å ta til motmæle mot dem. Ser de fleste politikere har lært denne leksa.

Enkelte grupper som er opprettet på Facebook, ser ut til å være opprettet for å bekrefte ens eget syn på sakene de innbyr til debatt om. Kommer det motargumenter, blir gruppeadministrator såret og lei seg. I en gruppe orket ikke engang administrator å lese mitt innlegg, det ble rett og slett for vondt for vedkommende. Da er mitt råd at man holder seg borte fra sosiale medier for å fremme en sak, og heller holder seg til søte sitater og visdomsord.

Ikke så verst saklig, men den ene er sideadministrator

I skapelsesberetningen står det at Gud skapte menneskene for at de skulle herske over andre skapninger på Jorden. Dessverre gikk det helt frem til på 1800-tallet, før bønnen om at de Gud gav et embete, skulle han også sørge for fikk forstand. Denne bønnen ble på grunn av dårlige kunnskaper i tysk, som var det språket bønnen ble lansert på oversatt til norsk slik at betydningen ble at de som fikk et embete automatisk også fikk forstand. Presensformen gir ble brukt i stedet for imperativ give. En form som forøvrig knapt er i bruk lenger.

Jeg har ikke fått noe embete.

Kanskje er det derfor jeg ifølge mange ikke har forstand?