Jeg skulle så gjerne vært største rasshølet.
 |
| Denne bilen hadde kledd det nesten største rasshølet |
For i dag flokket alle med tilknytning til Oppdal som ikke er i arbeid og bygger landet seg sammen i Oppdal sentrum. Et fåtall entusiaster, sulteforet på nysnø gjennom vinteren, var nok oppe i skibakkene, men alle rasshøla var samlet i sentrum. Sammen med en hel del vanlige og hyggelige mennesker, men disse rasshølene overskygger alle.
Enkelte er bare litt rasshøl. Det er slike som ikke flytter seg når jeg skal ta melka ut av hylla, men venter til de er ferdig med samtalen de drev med akkurat foran kjølehylla. De kjører etterhvert handlevogna si pent bort til kassene, betaler for seg og går. Går ut til en korrekt parkert og helt alminnelig bil de bruker som fremkomstmiddel.
De som er litt mer rasshøl sniker i køen, for eksempel opplevde jeg i dag at det kom en ung dame fra køen ved siden av meg, gikk foran meg i min kø for å hente ut en slik lapp fra automaten en må bruke for kjøpe snus og en del andre ting. Jeg gav henne plass, regnet egentlig med at hun gikk tilbake til sin kø, men da hun hadde fått lappen så hun at plutselig var langt fremme i min kø, og valgte å bare stå der. Jeg har siden jeg skrev dette innlegget gått i egenterapi, og jeg var ikke i stand til å korrigere den unge damen slik jeg ville gjort for et års tid siden. Så jeg sto bare der som alle andre hyggelige og dumsnille mennesker og viste gode miner til slett spill. Damen betalte og gikk antagelig ut til Audien som sto på parkeringsplass reservert for bevegelseshemmede.
De som er nærmere toppen på rasshøl-pyramiden opererer oftest i par. Der én står ved kassen med vogna, mens den andre løper rundt og henter varer. Metoden er beskrevet her. Når de har betalt står RRS'n, RR'n, Q7'n, Q5'n, X5'n, X6'n eller Cayenne'n klar i fotgjengerfeltet rett utenfor inngangsdøra.
 |
| Akkurat her ville jeg parkert Bugatti'n. |
Hvordan har det seg at graden av å være rasshøl i Oppdal sentrum så uløselig er knyttet til hvilken bil du kjører? Betaler du mellom en halv og en hel mill for bilen, kjøper du deg samtidig en rettighet til å heve deg over alle som kjører billigere biler. Og når du passerer en million i innkjøpspris, kan du gjøre som du vil.
Jeg har altså drevet egenterapi for å reagere like lite som de fleste av mine medborgere på slik oppførsel. Men i dag fikk jeg såpass tilbakefall at jeg begynnte å drømme. Et raskt søk på nettet fortalte meg at jeg ønsker meg en Bugatti Veyron. Ikke fordi den har 1001 hestekrefter jeg skal bruke til å kjøre fra andre med, men fordi den er verdens dyreste serieproduserte bil og at jeg derved kan parkere overalt. Som foreksempel på plassen til den rumenske selgeren av Folk er Folk på baksiden av Domus. Kjøre til døra åpner seg, etterlate bilen der mens jeg handler. Gå rundt på butikken og si FLYTT DEG istedenfor unnskyld. Bruke alle triks for å snike meg frem i køen før jeg går ut i Bugatti'n.
 |
| Marauder til venstre, hummer til høyre. |
Selve drømmen tør jeg nesten ikke nevne. Drømmen er å kjøpe en Marauder. Skyve til siden eller parkere oppå andre biler. Kjøre til jeg sperre inngangen, eller kanskje bare brase inn. Bruke mild vold mot alle under 70, inkludert kvinner og barn, for å komme til varene. Betale ved bare en slenge en bunt sedler på rullebåndet idet jeg forlater butikken, bruke grov vold om noen forsøker å gripe inn, og forlate åstedet uten å ta hensyn til døde gjenstander.
Egenterapien har resultert i at jeg sniker meg beskjedent rundt i hybridbil på leting etter en ledig parkeringsplass. Selv om jeg kanskje må gå mange hundre meter fra bilen til butikken. Inne på butikken sier jeg høflig unnskyld til rasshølene, og kommer det et rasshøl foran meg i køen later jeg som ingenting.
Kanskje har jeg drevet terapien for langt. Men når jeg innser mine innerste drømmer, vet jeg ikke om jeg tør reversere terapien. Jeg vet ikke helt når jeg skal stoppe. Nå har jeg gått for langt den ene veien for å bli et mer hyggelig menneske enn det jeg var i fjor. Ingen vet hvor det stopper når jeg prøver andre veien. Håper inderlig at jeg ikke vinner en av de helt store lottopremiene.
Kanskje jeg trenger profesjonell hjelp?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar