Christian, Vladimir og jeg er faktisk litt enige. Vi kompromisser ikke for vennskaps skyld.

Blant mine nære venner finnes det knapt noen jeg er enig med. Det kan tolkes på svært mange måter, jeg kan foreksempel tiltrekkes av motsetningene, eller kanskje er mine venner rett og slett et tverrsnitt av det norske folk og at det er jeg som har avvikende meninger? Det siste er kanskje det mest sannsynlige.

Jeg har venner som hører på danseband-musikk, venner som driver med pelsdyr, noen har sau, de fleste er motstandere av ulv og andre rovdyr, enkelte er dedikerte jegere, flere er klimaskeptikere, stemmer Frp og atter andre er innvandringsmotstandere på grensen til ren skjær rasisme. Noen liker sushi og annen fremmed mat, mens andre er vinkjennere eller rett og slett vinsnobber. Og jeg kjenner flere som ser med glede fram mor å kunne kjøre snøscooter.

Selv er jeg det motsatte av alt jeg har nevnt ovenfor. Og nå tar jeg den muligens et hakk videre når jeg sier meg enig med Christian Tybring Gedde. Langt i fra på alle områder, kanskje bare på ett. Men tilstrekkelig til at jeg tøyer strikken, og i likhet med den godeste Christian må se meg langt omkring for å finne meningsfeller. Men i spørsmålet om Ukraina, Krim, Russland, Putin og vestens fordømmelse er jeg nesten enig med ham. Linken er forøvrig til Klassekampen. En avis jeg oftere er enig med enn uenig med.

Kanskje burde verdens politikere lære litt av mitt forhold til mine venner. Jeg aksepterer at de har andre syn enn meg i mange saker, og de aksepterer nesten meg. At den russiske lederen reagerer når områder befolket av russere risikerer å bli en utsatt minoritet er lett å forstå for meg. Mens vesten ser for seg lettere tilgang til ressursene i Ukraina, som en gang var et av verdens virkelige kornkamre. Og ikke vol se at det nye styret i Ukraina er bortimot nasjonalistisk og med stor sikkerhet vil undertrykke den russiske delen av befolkningen.

Jeg får oftere og oftere invitasjon til å prøve noe som heter Bursdager på Facebook. Mange venner ser nok at jeg har glemt, eller rett og slett har unnlatt, å gratulere dem. Det er ikke bra å glemme sånt. Og enda verre å unnlate.

Jeg vet ikke hva denne applikasjonen gjør. Er den slik at den automatisk sender ut en standard gratulasjon? Da hadde den vært noe for meg, samtidig som jeg da lettere forstår dem som alltid husker. Men å bruke en slik blir enda mindre personlig enn en FB-hilsen du ihvertfall har skrevet selv.

Kanskje jeg skal skjerpe meg?