Lei av å bli lurt? Ikke i det hele tatt...

Det halvdårlige bandet Postgirobygget ga for mange år siden ut et album som blant mange andre halvbra sanger hadde en som het Lei av å bli lurt. Der var det særlig tatt utgangspunkt i at mange jenter pynter litt ekstra på fasaden med silikon og lignende. Jeg har aldri forstått hvorfor dette blir sammenlignet med å bli lurt. Vi mennesker har til alle tider fikset litt på oss for å fremstå med en ønsket image, det være seg å fremstå ung og pen, høy og mørk eller hva du måtte ønske. Jeg ser ingen forskjell på det å farge håret når gråspettingen kommer og det å fylle silikon i vrengte baklommer.

For dem som er for unge, eller for glemsomme, legger jeg ved denne sangen fra Postgirobygget.

De siste 10 årene har jeg besøkt flere land i Øst-Europa. Både i Polen, Tsjekkia, Latvia og Romania har jeg vært flere ganger. Første gangen jeg var i Tsjekkia var jeg veldig opptatt av hvor lange damer det var der. Inntil jeg fant ut at jeg ble lurt; alle gikk på skyhøye hæler. Så du en dame i joggesko var det helt sikkert en turist. Når det gikk opp for meg at jeg ble lurt, gikk jeg over til å beundre måten de klarte å balansere på disse høye hælene over brosteinen. Og ettersom det er allment kjent at jeg er over gjennomsnittet opptatt av hvordan folk går, ble denne forklaringen godtatt som unnskyldning for at jeg så på damene. Også av mine kvinnelige venner, som det var flere av på denne turen. 

Etterhvert har jeg blitt kjent med flere damer fra denne delen av verden, særlig har jeg flere gode venner blant arbeidsinnvandrere. Og jeg har funnet ut at likestillingen ikke er kommet like langt der som i Norge. Ikke akkurat akademisk forskningsmateriale dette, men det duger for meg. 

Jentene fra disse landene er heller ikke så interessert i å bli likestilt på samme måte som norske jenter er. De kler seg pent, sminker seg og prøver å ta seg best mulig ut om de så bare skal på butikken. Ikke slipper de forfallet til om de blir gift heller. Joggebukse og allværsjakke er utenkelig påkledning i det offentlige rom for dem.

Og det liker vi menn, ihvertfall de av oss menn som tør være ærlige. For oss trenger ikke damen å være en skjønnhet selv i joggebukse, så lenge vi slipper å se damen i dette plagget.

Innleggsforfatteren sitter her på en bar i Riga. Med utsikt til gaten utenfor, midt på dagen. Med billig øl og jägermeister foran seg. Såre fornøyd med livet og ikke minst utsikten.

Men intet tre vokser inn i himmelen eller varer evig. På min tur til Praha ved påsketider opplevde jeg at gjennomsnittshøyden på damene har gått nedover. Og at dette utelukkende skyldtes lavere sko. Noen ville nok ha tilskrevet dette skiftende mote, men jeg som prøver å se positivt på alt tilskriver det at likestillingen har inntatt Tsjekkia. For i anti-likestillingsmekka, stolpebarene, gikk damene fortsatt med høye hæler. Og lite annet, men det er en helt annen historie.

Imidlertid blir, ihvertfall jeg, av og til lurt i andre situasjoner. Og det ergrer meg sjelden særlig mye. Jeg prøver å ta det som en erfaring, og den blir sjelden særlig dyrekjøpt. Selv om det ofte handler om penger. Som da jeg etter å ha hatt rollen som far/pappa i situasjonskomedien om far og sønn på Stripbar Rio og uten å ha blitt lurt på Rio tok drosje tilbake til hotellet. Da vi passerte samme McDonalds for tredje gang, ba vi om å bli satt av. Kostet oss sikkert 50 kroner.

Bak disse dørene blir du ikke lurt, her gjelder what you see is what you get. Men på drosjetur etterpå er faren tilstede.

Eller i drosje fra flyplassen til hotellet i Bucuresti med en drosjesjåfør som korset seg grundig hver gang vi passerte en kirke, som satte oss av 500 m fra hotellet og tok tredobbel pris.

Eller på gresk restaurant utenfor slottet Belvedere i Wien der vi bare skulle ha en liten lunsj, men endte opp med bordet fullt av de forskjelligste retter for deretter å få en regning på over 100 Euro.

På denne fortausrestauranten på Vaclav-plassen i Praha prøvde jeg nylig å stille kaffetørsten. Jeg som foretrekker trakte-, presskanne-, eller kokt kaffe ville nødigst prøve noe de kaller Americano. Såvidt kaffetørst som jeg var, gikk det ned, men da jeg fikk regning tilsvarende godt over 100 NKR for en kopp kaffe, kom kaffen nesten opp igjen. 50 m lenger opp i gaten er det en Starbucks, der får du en stor kopp for 15...

Slike lurerier tar jeg med godt humør. Og jeg har blitt verre lurt enn ovenstående eksempler. 

Men jeg takler ikke å bli lurt av tvilsomme telefonfirmaer. Da stritter jeg imot og protesterer. Og jeg lykkes. Sokker og undertøy som plutselig dukker opp med medfølgende faktura blir ikke betalt. Men jeg går i dialog, forteller at jeg er villig til å forfølge saken til veis ende. Da gir de fleste seg.

Det anbefales å reagere raskt og bestemt om det dukker opp meldinger fra 2460 og Savemore.no på mobilen.

For ett års tid siden begynnte jeg å få tekstmeldinger fra noe som het Savemore. Trodde det bare var reklame, og brød meg lite om det. Inntill jeg oppdaget at det ble trukket 199,- kr pr måned for medlemsskap i dette fussfirmaet. 

Etter en lengre prosess for å få firmaet i tale, både via mail, telefon og SMS fikk jeg omsider stoppet det. Men etter to måneder kom det plutselig en sluttavregning på 250 kr for noe jeg aldri aktivt hadde blitt med på. Jeg betalte ikke, men opprettet straks dialog. Som var nytteløs. Regningen gikk til inkasso. Inkassofirmaet var også av de tvilsomme, het forøvrig ALTINN! Som jo kan ha dobbel betydning ettersom myndighetenes nettportal for kommunikasjon heter det samme. 

Etter flere samtaler og e-poster, samt konferering med sekretær i forliksrådet, sa jeg bare at de fikk fremlegge nødvendig dokumentasjon for kravet sitt i forliksrådet. Siden har det vært stille. Tror de har en måned på seg nå om de skal fremme kravet før fristen går ut.

Stort sett tar jeg lettere svindel og lureri med godt humør. Særlig når det skjer i hyggelig selskap og trivelige omgivelser. Men telefonsalg-, teletorg-, og nettsvindel reagerer jeg på. Da våkner kranglefanten i meg.

Men det er ganske hyggelig å innimellom få en god grunn til å krangle.