I dag gjør jeg denne mannens ord til mine. Alle kjenner vel Jokke(hvil i fred)?
For en herlig dag
For et herlig vær
For en sky fornemmelse av positivitet
For en koselig park
For et effektivt liv
Har du lagt merke til at mennesket går i stim
Jeg sitter her på min pidestall og glemmer at jorda er rund
Visse ting er hellige og vi er bare et mikrosekund
For et herlig hjem
For en gøyal bror
Jeg går her og gruer meg til dagen jeg blir stor
For en lykkelig far
For en munter mor
For et festelig samliv i det hølet der vi bor
Dette er ting man ikke kødder med, dette er hellig grunn
Hvorfor skal jeg alltid rakke ned på ting som i bunn og grunn er sunt
Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, jeg vil hjem
For en artig fyr
For en morsom humor
Man kan alltids håpe at den føflekken er en tumor
For en herlig gjeng
For et lystig lag
For en herlig by og for en gjennomført jævlig dag
Hvorfor må jeg være så negativ, hvorfor må jeg være så kald
Livet er fult av godbiter, jeg har vel bare ikke sett dem
Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, kjør meg hjem
Jeg er redd
Jeg begynner å bli engstelig
Hvor er mine venner, hvor er jeg nå
Jeg burde ikke en gang tenke på å skrive på samme side som denne teksten av Jokke. Jeg når ham ikke til skosålene engang i bruken av ord. Men den handler så ubegripelig mye om meg og mange av de rundt meg. Jeg har nemlig så altfor lett for å se det negative, mens jeg heller burde se meg rundt etter det positive.
Jeg er sykmeldt med en vond arm. Og sutrer over at det endelig er skiføre som jeg er avskåret fra å benytte. Og føler meg unyttig og ubrukelig.
Men så kom det melding på telefonen fra Altinn, selvangivelsen er tilgjengelig! Og for første gang siden 1982 får jeg penger igjen! Ikke så mye, er jo ikke så store summer det er snakk om i utgangspunktet, men nok til at jeg kan gå sommeren i møte med litt lysere sinn. Faktisk får jeg igjen 500 kr mer enn jeg selv regnet ut tidligere. Og jeg priser det norske skattesystemet, ifjor tjente jeg nemlig mindre enn på lenge, jeg trappet ned. Og det fanger systemet opp. Så bra!
Dessuten har jeg i løpet av de siste 24 timer hatt anledning til å hjelpe familemedlemmer som er enda eldre enn meg med litt digitale problemer. Nettbank, DAB-radio, Facebook og e-mail skal fungere også hos dem som ikke er vokst opp med teknologien, som om jeg er det... At det blir litt slik at den halte hjelper den blinde får så være. Den halte, meg, føler seg litt mer til nytte.
Så i dag har jeg ikke noe å klage på eller ergre meg over!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar