Trendy eller blodharry?

Innimellom har jeg vært i nærheten av trendy. Og nesten hver gang det skjer, varer det ikke lenge før man er harry. Problemene tiltar i takt med at alt er lettere tilgjengelig enn før. Og naturligvis i takt med at folk har fått mere penger mellom hendene. Og at menn ikke lenger er så redd for å skille seg litt ut.

Men vi menn er likevel fortsatt en saueflokk. Ser vi noe vi liker, kopierer vi det. Fortsatt er vi livredde for å ha en egen stil, har du det blir du oppfattet som metro- eller homoseksuell. I hvertfall på landsbygda der konformitet er viktig.

Når det blir for varmt må jakka henges slik!

For noen år siden var jeg på Svalbard. Like før jeg reiste dit, leste jeg et eller annet sted om disse karene fra Stryn som hadde kommet med en egendesignet serie klær. Det så spennende ut, men jeg tenkte ikke mer over det før jeg i en butikk i Longyearbyen fikk en åpenbaring i form av en dress som så ut som den var laget av sommergardiner. Må ha følelsen kom umiddelbart, men ettersom jeg på denne tiden var gått fra å reise på heisatur til å reise på dannelsesreise, var jeg fornuftig nok til å avstå fra å bruke 7000 kr på denne. 

Jeg ville uten tvil i så fall fått oppleve det problemet kvinner snakker om, de har ikke noe å ha på seg, de går igjen i samme kjolen. For i en slik dress er det moro å opptre bare en gang for samme publikum. Du kan ikke komme i barnedåp etter barnedåp, bryllup etter bryllup, 50-årslag etter 50-årslag i samme blomstrede dressen. Og særlig når omgangskretsen i beste fall kan beskrives som begrenset, var det fint at jeg på denne Svalbard-turen ikke hadde startet dagen med å flire over et par pils. For da hadde jeg garantert kjøpt dressen.

Forøvrig er Svalbard et shoppingeldorado, momsfritaket gjør prisene overkommelige, og vareutvalget er faktisk ganske småtrendy.

Litt etter dette fant jeg imidlertid en dress fra Moods of Norway da jeg allikevel var i markedet for ny dress. Litt dyrere enn de andre aktuelle, men snittet var bra, fargen var fin og stoffet akkurat passe eksklusivt å se til. Så den ble kjøpt, og har vært brukt en hel del. Mye skryt har jeg fått for dressen, og alt i alt ser jeg tilbake på dette som en god investering.

Moods hadde en god filosofi der det bare var utvalgte butikker som fikk selge produktene deres. Men et eller annet gikk galt, eksklusivitene du oppnår med lav tilgjengelighet ofret for å selge mer. I tillegg ble nettbutikken deres etablert og alle kunne nå pryde seg med dress fra Moods of Norway. omtrent som Poco Loco på 80-tallet da de gikk fra å bare kunne kjøpes i en eksklusiv butikk i Oslo til å henge ved siden av kjeledresser på samvirkelaget på Dokka.

Og nå er det dressene fra Moods of Norway som dominerer når godt voksne menn samles. Og alle er stolte av dressen. Men ser du nøyere på det, har det blitt blodharry. Litt utpå kvelden, når promillen er kommet dit den skal være, er det blitt kjempestort å åpne jakka slik at du viser frem foret. For foret er et av særtrekkene ved Moods of Norway.

Senere på kvelden, når promillen forlengst har passert det nivået den skal være, kastes jakka. Men tror du ikke at den bevisste "harrymann" klarer å henge fra seg jakka slik at foret vises!

Som denne utviklingen viser er det vanskelig å være trendy. Kanskje er det bedre å gjøre som en kar jeg kjenner; Han har alltid gått i dongerijakke/olajakke/jeansjakke. Fra Levi's. Dette var trendy på 70-tallet, på 90-tallet og nå ser jeg i en avis at denne jakka gjør come-back til våren. Han oppnår altså å være trendy hvert 20nde år! 

Å være trendy fire ganger i løpet av livet er kanskje bedre enn å dø uten noen gang å ha vært trendy.