Har jeg plutselig god samvittighet for mine utslipp av CO2?

Jeg sliter med senket skrift.

På Facebook, Twitter og her på bloggen får jeg ikke til å bruke senket eller hevet skrift. Det får meg til å føle meg dummere enn alle kommafeilene mine tilsammen. Så jeg har lett rundt og prøvd mye uten resultat. For av og til har jeg bruk for forkortelsen for karbondioksyd, COsenket2. Eller når jeg skal skrive om lønna mi, som blir alt for tungvint uten mulighet for å opphøye med potens, 10hevet2.
Nå har jeg til og med prøvd å skrive i Word, for deretter å kopiere det inn her, men fortsatt står det CO2... Noe sier meg at Google ikke har tilrettelagt plattformen sin for meg. Gode forslag til løsninger mottaes med takk.

Prøver å bli klokere under arbeid med kulturlandskapet

Nå bruker jeg også ferien til å prøve å bli litt klokere. I det hele tatt tar det nå nesten all min tid å prøve å bli litt klokere. For jeg har så mye å ta igjen.

Og jo mer jeg finner ut, jo mer jeg lærer, jo mer finner jeg ut at jeg ikke kan. Prosessen er altså selvforsterkende fordummende. Jeg må virkelig tenke rasjonellt for ikke å ramle ned på at jeg er dum og uvitende.

Nå har jeg i mine undersøkelser rundt sammenhenger, der konklusjonen min er nokså standard at alt henger sammen, funnet noe besnærende angående i mitt CO2-regnskap.

Plenen vokser selv om det er ensifrede varmegrader, så da må klær og utstyr forøvrig være i orden når samvittigheten skal pleies.

Hvis jeg vedlikeholder plenen ordentlig, klipper på optimalt tidspunkt og ikke bruker kunstgjødsel, men såkalt bioklipp, vil plenen omdanne karbondioksyd til oksygen tilsvarende mitt utslipp forårsaket av bilkjøring. Når jeg i tillegg vedlikeholder kulturlandskapet utenfor plena til en viss grad, kompenserer det for en flytur eller to.

Slik går nå dagene.

Du verden hvor god samvittighet jeg plutselig fikk overfor fremtidige generasjoner.

Inntil jeg tenker gjennom saken, og kombinerer med annen kunnskap.

Plenen inngår i det naturlige kretsløpet.Bilkjøringen min, og flyturene mine, tilfører ekstra karbon i dette kretsløpet. Et kretsløp som fylles opp mer og mer til det ikke lenger er i balanse. Og jeg fyller på mer enn noen av mine forgjengere på Jorden. Heldigvis tror jeg at mitt påfyll ligger litt under gjennomsnittet for mine samtidige i Norge. Så samvittigheten er ikke helt svart.

Men jeg skal fortsatt slå plen og vedlikeholde kulturlandskapet. Mellom regnbygene.