Jeg er veiet og funnet tung nok

I går fikk jeg valgkort 2013. Et kort som blir sendt ut til alle stemmeberettigede, som ikke er nødvendig for å stemme, men som skal gjøre det raskere å avvikle prosessen når jeg kommer. Her er det en del opplysninger som sammen med legitimasjon viser at jeg er av de som har stemmerett. Heldigvis har vi i Norge alminnelig stemmerett for alle norske borgere over 18 år.

I 1814 hadde ca 40% av den mannlige befolkningen stemmerett. Den prosenten sank til 7,5% utover til 1880. Dette fordi det ble stadig flere husmenn og eiendomsløse i denne peroden. Først i 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett, og i 1913 fulgte kvinnene etter. Ved begge disse utvidelsene av stemmeretten var Erna Solberg sine partifeller i Høyre sterkt imot.

Jeg viser her et blankt eksemplar for ikke å spre for mye personlig informasjon på nettet.

Selv er jeg nummer 2347 i manntallet. Av i overkant av 5000 i Oppdal. Noe som stemmer bra med et folketall på nesten 7000, der 23% er under 18 år, og en del er utenlandske statsborgere, og derfor ikke har stemmerett ved stortingsvalg. Ved kommunevalg kan utenlandske statsborgere som har bodd over 3 år i landet ha stemmerett. Men altså ikke ved stortingsvalg.

Hvordan ble jeg så nummer 2347? Mest sannsynlig alfabetisk, selv om jeg heter Rønning og R er langt ut i alfabetet, slik at jeg normalt ville hatt høyere nummer. For på Oppdal er det mange som heter Sæther, Vognild, Uv og andre navn som sorterer bak R i alfabetisk rangering.

Men hva om det er andre kriterier for nummereringen? Da er jeg altså litt foran midten. Er det alder? Da må medianalderen blandt stemmeberettigede på Oppdal altså være over 56 år og jeg tilhøre den yngre delen. Eller er det som i det samfunnet Høyre i sin tid ønsket? Nemlig at stemmeberettigede ble rangert etter formue og inntekt? Også der stemmer vel plasseringen bra, sånn litt foran median.

Eller er det slik Høyre helst ville ha det? At bare menn skulle ha stemmerett, og at de igjen ble rangert etter formue og inntekt? Da er jeg blant de bakerste, og innimellom føles det kanskje slik...

Sikkert er det imidlertid at om Høyre hadde fått lov til å bestemme kontinuerlig etter 1884, hadde ikke jeg hatt stemmerett. For da hadde det vært bare rundt 1000 med stemmerett i Oppdal. Og da hadde ikke kartet over største parti i kommunene sett slik ut:

Kart som viser største parti i landets kommuner, og stemmefordeling i Oppdal ved forrige Stortingsvalg.

Nå regner jeg med at kartet blir blåere etter høstens valg. Verd å legge merke til er at det i de fleste blå kommunene er FrP som er størst. Bare Asker og Bærum har høyreflertall. De grønne kommunene har SP i flertall, mens et par kommuner på Sørlandet har KrF i flertall, og dermed gul farge.

Tenk om vi hadde engelsk valgordning. Der velger hver valgkrets sin "MP", parlamentsmedlem. Altså er det en fra hver krets, og da fra det partiet som får flest stemmer. I teorien kan et parti derfor ha nesten 50% oppslutning uten å få en eneste representant. Takke seg til vårt innimellom rotete konglomerat av partier og vanskelige samarbeidskonstellasjoner.

Nå tror jeg ikke at jeg mister stemmeretten om det skulle bli en Blå-Blå regjering. Ikke mister jeg så mye annet heller. Antagelig. Imidlertid bekymrer det meg en smule å lese historien. For Høyre har vært motstander av alle sosiale reformer vi nå nyter godt av. 

Men jeg er ganske sikker på at jeg mottar stemmekort også om fire år.

Så langt at jeg mister stemmeretten faller verken jeg eller Høyre. Jeg vil fortsatt være tung nok!

PS. Forbausende mange som stemmer Kystpartiet på Oppdal. Er det Gjevillvatnet eller Orkelsjøen som bidrar til det?