lørdag 6. juli 2013

Jeg har besluttet å ta nye utfordringer i livet

I dag har jeg vært en tur til Trondheim, byen som er nærmeste muligheten for en oppdaling når han vil være litt urban.

Men jeg drar ikke dit uten ærend, og i dag fikk jeg med meg mye av det vi bygdemennesker gjør på bytur.
Først var jeg på St. Olav, sykehuset som stort sett er nytt og flott, og som til og med har roboter som snakker trondhjæmmer.
Deretter ble det en tur på XXL for å se på alt billig som jeg ikke trenger. Innkjøpsstoppen jeg har pålagt meg selv fungerer, og jeg finner stor glede i å se på ting jeg klarer meg uten.
Samme ærend hadde jeg på IKEA, der jeg også kunne se på mange, særlig menn, som ville gitt mye for å gjøre noe helt annet.
Når sulten etterhvert meldte seg, ble det Egon i Tyholttårnet. 74 meter over bakken, roterende slik at du ikke finner igjen bordet ditt etter en tur på dass, tilfredsstiller denne kravene til gourmetrestaurant som tidligere ble tilfredsstilt på Trønderheimen.
Egon Tårnet
Så stakk jeg innom hos en slektning som har besluttet å bli urban på heltid, og som til min forbauselse til og med har lært seg subjektsformen av det personlige pronomenet oss. Oss, som i følge norske rettskrivningsregler er objektsform. Men på Oppdal har vi klart oss i uminnelige tider med å bruke oss i begge former.

Deretter byttet jeg bil.

Ja, jeg vet at jeg har uttalt at jeg i 2013 ikke skal kjøpe ny bil. Men jeg fant at å bytte likt mot likt måtte være innenfor mine egendefinerte krav til en bærekraftig livsstil.

Det ble BMW. En 3-serie xDrive fordi jeg ikke tar sjansen på å ikke ha firehjulstrekk. Seks hester mindre enn i Land Roveren, men bilen er ett tonn lettere, så den er allikevel mye sprekere. Diesel for å unngå feilfylling av drivstoff.
Firehjulstrekk må være lov i min alder

Jeg fikk nemlig lyst til å prøve meg innen en for meg, helt ny kultur. Nemlig rånekulturen. Og da er det første jeg trenger en rånebil.
Råner wannabe, helt ubrukelig

Deretter må jeg tilegne meg de øvrige ferdigheter som må til.

Når jeg nå har bilen, er neste punkt å se mest mulig ubrukelig ut. Det kommer helt naturlig selv uten caps og rørleggersprekk, men med disse to blir jeg best på å se totalt ubrukelig ut.

Så må jeg venne meg av med å bruke retningslys. Vanskelig, derfor spørs det om jeg kanskje tar ut pærene.
Her må nok en pære ut.

Ny kjørestilling blir en utfordring. I Land Roveren satt jeg på en måte oppå bilen, i noe Land Rover kaller Command Position. I BMW'n sitter jeg nede i bilen, Inn- og utstigning er slitsomt. Men hva gjør det? Når jeg først har kommet meg på plass, er det der jeg skal være det meste av tiden.

Jeg må øve på å kjøre veldig sakte 99 prosent av tiden, og veldig fort den siste prosenten. Kan bli en utfordring begge deler, men jeg dro en flott firehjulsskrens i rundkjøringen på Klett i dag. Har tross alt mye erfaring med forskjellige firehjulstrekksystemer på vinterstid, og 184hk i BMW på sommerføre tilsvarer ganske nøyaktig 190 hk i Land Rover på vinterføre. Å kjøre sakte rundt på en parkeringsplass skal jeg nok mestre.
Dette mestrer jeg allerede!

Jeg må lære meg å konversere med andre rånere og jenter i alderen 14 til 17. For det er vel de jentene som kommer til å sitte på med meg.

Jeg må forandre musikksmaken. Tror ikke min hang til punkrock går hjem i rånermiljøet. Enten må jeg høre på noe som består bare av bassrytme, eller så blir det Vassendgutane. Som den relativt voksne råner jeg blir, vil det kanskje være smart å starte med en tur på dansefestival. Jeg gruer meg.

Dette burde tilsammen gjøre susen. I alle fall som en godt planlagt start som råner. Så får vi se om dette blir noe å bruke pensjonisttilværelsen på.
Dette blir prikken over i'en.

Så litt om erfaringene med BMW, fordeler og ulemper kontra Land Rover.

BMW går faktisk rett frem når jeg vil det. Helt av seg selv. Land Roveren vil helst ikke gå rett frem særlig lenge.

BMW'n svinger når jeg vil, det vil Land Roveren helst ikke. Den krenger som en seilskute der BMW knapt lar seg merke i det hele tatt.

BMW'n bruker 30-40 prosent mindre diesel.

BMW'n har fem seter, noe som gjør at enslige mødre er innen rekkevidde, dog bør de være ferdig med barnevognperioden.

BMW'n er lysår raskere. Når jeg kjører forbi noen som kjører 79,5 km/t med Land Roveren passerer jeg fronten på andre bilen i 120, med BMW'n oppnår jeg glatt 140...

Med BMW'n har jeg ikke nok baggasjeplass til å reise på kurs sammen med en kollega. Stort pluss. På den andre siden er Land Roveren stor nok til å reise på tur sammen med Cecilie Skog og det utstyret vi måtte trenge på en slik tur jeg har mest lyst til å reise på. Så totalt sett blir det stor minus til BMW.

Navigasjonen på BMW er en sånn ekkel, feminin 3D sak, som orienterer kartet fortløpende. Kjører du i en dal, ser du det. På Land Rover har jeg en kompassrose og et kart jeg kan låse slik et kart skal være, med nord opp. Der mangler bare UTM for posisjonsangivelse. Derfor er Land Rover bedre tilpasset menn som gjorde tjeneste i Hæren før GPS ble oppfunnet. Og gir dermed en følelse av tilhørighet til ett solid, maskulint fellesskap.

Ikke slik
Men slik, med nord opp!

Når du først kommer deg ned i BMW'n, sitter du som støpt fast. Dog er det umulig for meg å sette meg inn, eller gå ut av denne med smidighet og eleganse. Land Roveren kan jeg heve og senke etter dagsformen.

Ingen i Land Rover hilser på meg i BMW'n. Ingen annen hilser heller. Å være dannet og høflig er ikke lett i BMW, og jeg føler ikke fellesskapet med andre slik jeg gjør når jeg møter noen i biler fra Solihull i England.

BMW har ikke todelt assymetrisk bakluke. Derfor har jeg ingen lem med tak over å sitte på når jeg tar en kaffepause i regnvær. ( Du må ha eller ha hatt Disco 3 eller 4 for å skjønne dette )
Assymetrisk bakluke

I BMW oppfattes du fort som en bølle i trafikken, i Land Rover oppfattes du lett som en snobb. Begge deler er stort sett like ille, men noen dager sier jeg som Ole Brum, ja takk begge deler.

Vanskelig etter få timer i BMW å trekke noen entydig konklusjon.

Men ser du en lett tilårskommen råner wannabe i nærmeste fremtid, er det helst meg som er i gang med mitt nye prosjekt for få forandring i livet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar