søndag 8. september 2013

Hva er galt med skolen?

Det vet ikke jeg, men politikerne gjorde i går kveld sitt beste for å overbevise meg om at lærerne er for dårlige. Først og fremst er det lærerne i grunnskolen som er for dårlige ble det underforstått hevdet. For alle problemer i videregående skyldtes dårlig læring i grunnskolen. Og så var det litt variasjon i tankene om hvordan disse dårlige lærerne skulle bli verdens beste. For ambisjonene er der.

En ting vet jeg; lærerne er ikke for dårlige.

I mitt arbeid møter jeg mange lærere fra hele landet. Og jeg arbeider sammen med dem en hel uke og får et brukbart inntrykk av hva de står for. Og de aller, aller fleste er svært kompetente til jobben sin. De har et godt forhold til sine elever, er omsorgspersoner og gode forbilder. De behersker sitt fag, og er glade i jobben sin.
Jeg har også den glede å innimellom vikariere i grunnskolen . Der opplever jeg at lærerne stort sett er faglig svært kompetente, og der jeg måtte trenge faglige råd og oppdateringer får jeg det av de faste lærerne på skolen. Og de fleste er dedikerte til jobben sin.
Hvorfor snakker politikerne ned denne yrkesgruppen? 

De få som ikke er gode nok ville ikke vært bedre om de hadde hatt noen år til med skolegang. Min påstand er at ingen blir en bedre matematikklærer i de fire regnearter av å beherske differensial- og integralregning. Ingen blir en bedre norsklærer av å fordype seg i salmediktningen til Dorthe Engelbretsdotter. Ingen blir en bedre engelsklærer av å bruke mye tid på analysere diktene til Lord Byron.
Faglig tyngde er vel og bra, og gir trygghet i undervisningssituasjonen. Men med måte, og tilpasset det man skal undervise i.

Høyere lønn og status? Tja... Jeg mener at ingen er mer verd enn andre. Og at folk som gjør visse typer arbeid er verd mye mer enn andre, er feil i min verden. Utdanning skal lønne seg, og en lønnsmessig kompensasjon for å tatt utdanning og ikke tjent penger noen år, er på sin plass. Men lærerne er av de gruppene som tjener nok.
I forbindelse med lønn er det et problem skolene sliter med. Mange tar etterutdanning for å få høyere lønn. Særlig ser det ut til at mange har tatt spesialpedagogikk. Disse får høyere lønn, men fåtallet blir brukt der de har kompetansen. Elever med spesielle behov, blir gjerne fulgt opp av de med på papiret dårligst forutsetning. Mens spesialpedagogen underviser elever som lærer det de skal nær sagt uansett hvem som er lærer.

Det var i går kveld mange vyer om at mer praktiske fag må inn i skolen. Og det er klart at når jeg har vikariert i Natur og miljø, og elevene i 9.klasse bruker en skoletime på å avisolere en ledning og skru sammen et støpsel, er det noen grunnleggende praktiske ferdigheter som mangler. Ikke rart noen håndverkere bruker lang tid.
Kanskje blir man bedre i matematikk av å bruke dette rommet?

Jeg må naturligvis mene noe om hvorfor situasjonen er slik politikerne hevder. 

Noe skyldes nok virkelighetsoppfatningen. Det er ikke sikkert situasjonen er så dårlig som det blir hevdet i debatter. Mye er veldig bra i skolen, og nasjonale prøver i basisfag gir neppe noen entydig beskrivelse av standarden på en skole.

Skolen speiler samfunnet vi lever i. Og de som nå er foreldre er andre generasjon som har fått det meste opp i hendene. Vi har lært oss at andre har ansvar for alt, vi trenger ikke yte noe selv. Elevene kommer på skolen uten å ha lært å "klare selv". Når de spiser godteri, faller posen rett ned på gulvet når den er tom. Foreldrene er tjenere for ungen og kommer og plukker opp. Noe så grunnleggende som å knytte sko er ukjent for mange. I mitt arbeid møter jeg hver uke 12-, ja til og med 14-åringer som ikke kan knytte skolissene. Vinterstid ser jeg ofte fall på ski der ungen ligger i snøen uten ski og sko. Å smøre matpakke selv er også vanskelig for mange. For ikke å si å kle på seg. De kommer til meg med åpen jakke, uten votter og med armene utstrakt for å få hjelp til å få på votter og dra igjen glidelåsen. Det er jo fint å få hjelp, men vi glemmer at barn har behov for å klare ting uten. Når du er 4 år gammel opplever du en god mestringsfølelse av å ha klart å knytte skolissene selv. Men sånn det nå er må lærerne gjøre dette i tillegg til at de må lære sinussetningen for å bli skoknytter.
Dette bør barna gjøre selv!
Jeg er så enkel at jeg tror ungene må mestre en del ting i hverdagen før de er modne for å lære mer teoretiske emner. Disse hverdagsferdighetene må de lære hjemme. Og ungene må hjemme lære seg å legge seg til rett tid, stå opp til rett tid og ha et riktig kosthold. Dette bør etter mitt syn ikke bli et samfunnsansvar.

Ikke skyld på lærerne altså. Samfunnet forøvrig har også skyld.

Politikerne legger føringer for skolen. Disse føringene tar mye tid fra lærerne slik at de ikke får brukt arbeidstiden til å være lærer. Dette blir heller ikke bedre av at lærerne har to år ekstra utdanning.

Jeg har to forslag for å gjøre lærerne enda bedre.

Det første er enkelt, lite kontroversiellt og koster nesten ingenting. Alle skoler er gode på noe, og mindre gode på noe. Det utvikles ved alle skoler kulturer. Noen er dyktige på basisfag, andre på uteskole, noen på integrering, andre på kulturelle fag. Derved dannes det nærmest fagmiljøer der de er gode. Selv har jeg vikariert i fem grunnskoler, alle innen normal reisetid fra hjemmet. Så dette vet jeg. Og lærerne hadde hatt godt av å arbeide ved andre skoler innimellom. Der kommunen er stor nok, kan det skje i samme kommune. Men utveksling mellom kommuner bør også være aktuellt for mange. Da vil de få ny inspirasjon, lære av hverandre og kanskje som et resultat beholde motivasjon lenger.

Det andre forslaget venter jeg til slutt med. I håp om at mange lærere klikker seg bort fra innlegget mitt før de kommer hit.

Mange lærere har for dårlig kunnskap om det virkelige liv, det som er utenfor skolen. De har tilbrakt hele sitt liv etter 6-årsalderen i skolen. På lærerskolen har mange truffet sin partner, og vennekretsen er også ofte tilknyttet skoleverket. Det er viktig både i møte med elever og lærere å ha bedre kunnskap om livet utenfor.
Derfor burde de kanskje med jevne mellomrom ut i arbeidslivet utenfor skolen. Fire år som lærer, deretter ett år utenfor skolen. Ville skapt variasjon, inspirasjon og erfaringslæring som elevene ville dra nytte av. Og kanskje høynet statusen. For det er mange som tror at lærere er ubrukelige til annet arbeid.
Mange lærere hadde hatt godt av litt slikt arbeid
Uansett mener jeg det er lite galt med skolen, og lærerne er stort sett veldig kompetente. Så jeg håper alle slutter å tro på at det er bedre lærere som er løsningen.

De kan ikke bli så veldig mye bedre.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar