Jeg har støtt noen som lider, og det beklager jeg. Men jeg er likevel ikke syk.

Jeg beklager virkelig at enkelte har blitt støtt av min smule harselas over de små feil naturen har utrustet meg med, vitiligo og hesteskonyre. Noen er mer plaget enn andre, noen igjen legger mer i disse tingene enn hva jeg gjør. Og jeg vet at vi alle til syvende og sist er oss selv nærmest. Den ukomfort vi selv opplever kan fort utvikle seg til en reell plage, lidelse, ja endog sykdom.

Det er heller ikke slik at vi skal trøste oss selv med at det er andre som har det verre. For det er dine egne plager som plager deg. Og som du kanskje forsøker å gjøre noe med. Det er ikke sånn at vi skal slutte å sutre fordi det sikkert er noen som har det verre et eller annet sted på kloden. Tvert om er det lov å sutre litt over de små puss naturen stort sett gjort oss alle.

Det jeg imidlertid ikke helt kan godta er at slike pussigheter avstedkommer store avisoppslag når en eller annen kjent person er innehaver av pussigheten. For jeg tror det bidrar til å sykeliggjøre oss. Og det trenger vi ikke. Flere og flere plager som ingen nevnte før, har blitt sykdommer i dag. Og med internett kan du selv finne ut mye lite hyggelig om akkurat din plage.

Jeg har foreksempel forhøyet risiko for alvorlige sinnslidelser på grunn av begge disse plagene, og tilsammen blir nok risikoen ganske stor, for den ene fungerer sikkert som en katalysator for den andre. Det første fant jeg på internett, det andre fant jeg på selv. Men når jeg tenker så grundig på det at det nærmer seg forskning, er jeg sikker på at det er slik.

Dessuten har jeg både minket og øket risiko for kreft. Ett nettsted hevder at vitiligo skyldes at immunforsvaret er for sterkt og angriper pigmentet, og at dette også vil angripe kreftceller i et tidlig stadium. Mens at annet nettsted hevder at det er en noe forhøyet risiko for enkelte typer kreft når du har vitiligo. Totalt sett tror jeg da det blir hipp som happ ettersom en pluss og en minus blir nøytralt.

Hesteskonyre kan gi økt selvmordsfare. Står det på internett. Og forhøyet blodtrykk. Og komplikasjoner ved bypass-operasjoner og utblokking av blodårer. Og operasjoner som på normalt skapte mennesker kan utføres med kikkhullteknologi, må kanskje på meg utføres med full åpning av kroppen.

På det øverste bildet opereres en som ikke har min defekt, mens jeg må opereres som på nederste bilde. Ifølge internett.

Alle disse skremmende opplysningene er bare ett par tastetrykk unna. Og mange taster ukritisk inn sin plage og tror på det meste av opplysninger de finner der.  Hadde jeg trodd på alt jeg fant, ville jeg straks levert egenmelding ved sykefravær og kontaktet fastlegen. Som sikkert hadde oppfattet meg som pasienten fra helvete som har detaljkunnskap om en sykdom de kanskje knapt har hørt om.

Som mann går jeg visstnok for sjelden til legen. Det skriver avisene om med jevne mellomrom. Men hva skal jeg der når jeg føler meg frisk? Og når jeg blir syk og kommer til legen vil jeg være uten den ballasten internettkonsultasjon gir. Jeg forventer råd fra legen, ikke at jeg skal lære ham/hun opp.

-Don't fix what isn't broken, står det i innledningen til en lærebok jeg har i sykkelreparasjon. Kanskje Hippokrates, legekunstens far, hadde en tilsvarende læresetning. Jeg håper det, for jeg tror mange av oss fokuserer for mye på om vi er syke. En mor som sendte sin 12 år gamle datter til meg for en uke, sendte med en lapp der det sto at jentungen skulle ha tre Paracet hver dag i tilfelle hun fikk vondt. Da har redselen for smerte blitt en sykdom i seg selv.

Jeg har større sans for den oppskriften og oppdragelsen jeg fikk av min mor. Når jeg sutret over et aller annet, eller prøvde å spille syk for å slippe å gå på skolen, sa hun bare at jeg ikke skulle kjenne etter så mye. Glem det og gå på skolen!

Nyttig lærdom, for hadde jeg nå kjent godt etter om morgenen når jeg skal stå opp, hadde jeg neppe stått opp en eneste dag.