mandag 9. september 2013

Jeg har blitt en tryggere og bedre bilfører i dag.


I løpet av livet har jeg kjørt veldig langt med bil. Og heldigvis har jeg aldri vært utsatt for noe uhell. Det kan ha mange årsaker, blant annet at jeg, i hvert fall med årene, har blitt en forsiktig sjåfør, men mest av alt har jeg hatt flaksen på min side.
Jeg kjører over Dovrefjell når jeg skal på jobb. 85 km brukbar vei som jeg har nesten for meg selv. Vanlig snitthastighet er 77 km/t, det er såvidt 60-sone en stubb, og 90 en annen, men stort sett gjelder den alminnelige fartsgrensen på 80 km/t.

video
En liten, koselig video fra kjøreturen over fjellet

Ettersom jeg aldri har det travelt, og ikke har råd til å betale fartsbøter, holder jeg fartsgrensen. Ikke under, og ikke særlig over. Jeg tenker og hører på radio. I dag fikk jeg også med meg andakten, noe flere burde forsøke i vår sekulære tidsalder.

Farlig benstilling
Når du kjører slik på øde veier, i en brukbart komfortabel bil, er det fort gjort å kjøre for fort. Derfor bruker jeg konstantfarts-holderen, eller cruise control som det heter i utlandet.

I dag ble jeg oppmerksom på min uvane med å legge bena i kors, det vil si; jeg legger ikke ene låret over kneet, men sprer knærne og legger ene leggen over den andre.

Trygt

Problemet er at jeg har hatt feil legg foran. Ubevisst legger jeg venstre legg foran høyre, dermed låser venstre legg for høyre som er den jeg bruker til gass og ikke minst brems. Det vil i en gitt situasjon være kritisk, særlig om jeg må bremse.

Derfor skal jeg nå forsøke å trene bort denne tilbøyeligheten til å legge venstre legg foran. Årsaken til at det har blitt slik vet jeg; det stammer fra min tid i forsvaret. Når vi skulle marsjere avsted i sluttet orden, startet vi med venstre fot. 


Eller var det høyre? 

Hva det enn skyldes, jeg skal fortsatt bruke konstantfartsholderen, men med høyre fot foran.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar