Men det stopper ikke der.
Arbeiderpartiet er ikke lenger et sosialdemokratisk parti, Høyre er vel noe sånt som et sosialkonservativt parti, Rødt går ut og forteller at de ikke er kommunister, KrF krever ikke lenger at man bekjenner seg til kristendommen for å ha sentrale posisjoner i partiet, Norge er ikke lenger et kristent, men religionsnøytralt land. Menn skal være metroseksuelle, og kvinner skal helst kjøre gravemaskin.
Du må gjerne gjøre slik, men jeg ber om å få slippe |
Dette er neppe en sosialdemokrat. |
Selv tror jeg at de som stemmer Arbeiderpartiet fortsatt vil se på seg selv som sosialdemokrater. KrF velgerne er for en stor del folk som bekjenner seg til den kristne tro, og stemmer du Rødt, ja da er du gjerne kommunist.
Jeg vil være mann. Det er likestilling å være det man er. Ingen kvinne skal få meg til å begynne med rouge og mascara for å bli mer lik dem. Og skulle jeg en gang bli høyrepopulist vil jeg ha et parti å stemme på. Eller om jeg skulle bli kommunist. Eller sosialdemokrat.
Men en spade er ikke lenger en spade.
Siv Jensen uttalte for en tid tilbake at hun var stolt over å være høyrepopulist. Det er lov å forandre mening, men burde hun ikke da skifte parti? Det har i hvertfall jeg gjort ettersom jeg har blitt eldre og klokere. Eller kanskje burde hun investert i litt kulturell kapital og lest Henrik Ibsen? Da ville hun funnet følgende i Brand:
Vær ikke ett i dag, i går
og noe annet om et år.
Det som du er, vær fullt og helt,
og ikke stykkevis og delt.
Slik burde hver og en av oss også tenke, og nasjonen Norge.
Og Heikki Holmås; Fortsett å kall en spade en spade.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar