Sånn julepynt laget jeg som barn, og for noen år siden fikk jeg bruk for å kunne det. Så jeg lærte mye på skolen som jeg har fått god bruk for senere. |
Mest følelse med adventstiden hadde jeg for noen år siden da jeg vikarierte full tid i en svært hyggelig 2.klasse på en svært hyggelig skole. Vi sang julesanger, tente lys, laget julepynt og julegaver. Det var juleverksted og kirkegang, vi snakket om julens budskap og innhold. Må vel innrømme at jeg følte meg litt ekstra og grudde meg litt. Men det ble en førjulstid jeg minnes med stor glede. Og jeg fikk en god historie på kjøpet.
For på en av de siste dagene snakket vi litt om hva som sto igjen av forberedelser for at jula skulle bli bra. Og ungene hadde bra oversikt, pynting av tre, de siste julegavene, baking og annen matlagging, ja til og med besøk til gamle tanter og onkler og besteforeldre og oldeforeldre var med i ungenes videre plan. Da det nærmet seg slutten av samtalen, vi skulle også ha litt matematikk denne timen, sa plutselig en gutt: - E og han pappa ska i skogen å stæle juletre.
Jeg følte da for å avrunde, men rakk det ikke før ei jente spurte: - Karr stæl døkk juletre da?
Uten betenkning, svarte gutten henvendt til jenta: - I skogen sjå døkk!
Ligner mistenkelig på juleaften |
Gaver har jeg heller ikke tenkt på ennå. Jeg får prøve å opprettholde tradisjonen med å gi litt flere enn jeg får. Regner jeg optimistisk etter, får jeg i år fire julegaver. Altså må jeg sørge for å ha minst fem gaver å gi bort. Overkommelig. Problemet er at jeg aldri treffer. Noen får gave av meg, uten at jeg får noe av dem, mens jeg hvert eneste år må konstatere at noen gir meg gave uten at jeg har noe til dem.
Når adventstiden har startet kommer det sikkert flere rapporter fra meg. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til siste tiden før jul. Blir det snushandel i Sverige? Eller heisatur til utlandet? Kjøper jeg meg ny bil før jul?
Livet er spennende selv for den som ikke baker til jul
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar