Jeg er en/ei pingle

Jeg er livredd det aller meste. Jeg er mørkeredd, har vannskrekk, høydeskrekk, sosial angst og blir engstelig når noe beveger seg over 10 km/t. Er det glatt er jeg redd for å falle, og hver gang jeg kommer meg velberget ned eller opp ei trapp, trekker jeg et lettelsens sukk. Og når jeg i yngre dager deltok i fotball ble jeg alltid påminnt at jeg var redd ballen. Jeg er redd fremmede mennesker også, særlig slike som avviker fra meg selv i kjønn, hudfarge, størrelse, religion og som snakker et annet språk.

Denne damen ville sannsynligvis skremt livet av meg.

Men til tross for at jeg selv mener at jeg er redd det aller meste, vil nok noen hevde at jeg er en sånn risikosøker. Jeg har kjørt over 200 km/t med bil, over 100 km/t ned fra Lemonsjøen mot Vågå i regnvær på racersykkel og syklet ned balletbakken under Birkebeinerrittet. Jeg har også syklet forbi busser og biler ned Trollstigen, på yttersiden med stupet til venstre for meg. Iført trikot...

På ski har jeg kjørt over 130, og jeg har padlet kajakk og raftet i frådende elver. Med tau som sikring har jeg klatret i fjell, og jeg har selv bygget tyrolertraverser som jeg har kastet meg ut på.

Som heterofil har jeg besøkte homsebarer, og jeg har vært på strippeklubber med dørvakter store som hus. Alene har jeg gått gjennom mørke smug i fremmede storbyer.

Uten å være formellt kvalifisert har jeg sprengt blindgjengere og forsagere. 

Er været godt kan jeg finne på å bruke motorsag kun iført kortbukse.

Jeg har hatt nærkontakt med bjørn og ulv uten gjerde imellom, og adskilt rottweilere som har slåss.

Jeg har tatt rusmidler og kunstig stimuli.

Jeg har fortalt grovt diskriminerende vitser til mørkhudede, servert de samme mørkhudede lunken tran i integreringens tjeneste for deretter å dele ut kniver for å lære dem å spikke.

Og jeg kjørte med Valdresekspressen dagen etter tragedien som skjedde i uken som gikk.

Hvorfor har jeg som pingle gjort alt dette som antagelig i sum gjør at jeg ikke er idealkunden hos forsikringsselskapen?

Vel, jeg bruker litt kunnskap fra barneskolen og regner sannsyn. Og finner at sannsynligheten for at det går galt er akseptabelt liten.

Vi kan nemlig ikke utelukke enhver risiko i jakten på det hundre prosent trygge samfunnet. Og selv dere som er mest trygghetssøkende vil ikke ha et slikt samfunn.

Hadde det vært forbudt å kjøre biler som går over 50 km/t ville nesten ingen omkommet i trafikken. Særlig om veiene i tillegg hadde vært så trygge at vi kunne kjørt trygt i rus.

Hadde det vært forbudt å utøve enhver form for fritidsutfoldelse som innebærer risiko, ville antallet ulykker her også nærmet seg null.

Hadde vi sortert bort alle som ikke har samme etniske bakgrunn som oss selv, og aldri reist til utlandet, ville risikoen for å bli ranet, voldtatt eller drept av noen med slik bakgrunn vært redusert til null.

Jeg hadde for mange år siden gleden av å ha en samtale med Olav Hestenes. For de som er så unge at de ikke husker ham så var han på sin tid kanskje vår mest kjente forsvarsadvokat. Han forsvarte svært mange drapsmenn der skyldspørsmålet var udiskutabelt. Jeg lærte av den samtalen at det var helt tilfeldig hvem av oss som blir drapsmenn. Når livet setter oss i situasjoner vi ikke mestrer eller forstår, kan vi alle komme dit at vi tar et annet menneskes liv. Jeg har ikke samme bakgrunn for å uttale meg om dette som Hestenes hadde, men han var en god formidler og overbeviste meg. Dere som ikke har sjansen til oppleve ham i og med at han døde i 1996, kan om ikke annet tenke tanken.

For når jeg ser uttalelsene som til stadighet kommer om alt som er farlig her i verden, ser jeg tydelig at mange er adskillig mer pinglete enn meg. Kanskje jeg rett og slett er dum og dumdristig? 

En annen avdød, Max Manus, som jeg også har hatt gleden av å snakke med, sa det veldig godt:

Det vil helst gå godt!