Snart jul, kanskje er dette ønskelista mi?

Julegaver er et pes hvert eneste år. Noe jeg utsetter til i siste liten med glans. Beste julegaven jeg har fått fikk jeg da min bestefar og jeg ble enige om ikke å kjøpe noe til hverandre. Begge takket hverandre høytidlig på juleaften, og begge var enige om at dette var den beste gaven vi kunne få.

Med årene har det blitt færre og færre gaver, noe som henger tett sammen med at jeg heller ikke gir så mange. Så få ble det etterhvert att barna til mn søster, og særlig hennes sønn, hadde stor moro og skadefryd over dette for meg litt såre tema.

Men hevnen er søt. Året etter kjøpte jeg mange gaver til meg selv. Til Arne, fra julenissen. Og bare slike gaver jeg visste også barna/ungdommene ønsket seg. Sånt som merkeklær og det eneste dataspillet jeg til dags dato har kjøpt. Dette falt sammen med at min kjære nevø var blitt såpass voksen at gavemengden var redusert. Han mente da at det var kort tid før han ikke fikk en eneste gave.

Hva ønsker jeg meg så til jul? Tja... Jeg kan alltids velge en klisje som god helse for meg og alle rundt meg. Eller fred på jord.
Tidligere, mye tidligere, var det enkelt. Fikk jeg en kniv, eller ei lommelykt, eller for ikke å snakke om ei GGG-bok, var jeg veldig fornøyd.
Nå er jeg veldig fornøyd med gode ullsokker, særlig hjemmestrikkede.

Men så fikk jeg katalogen fra ENKLERELIV. Innimellom alle nyttige og unyttige duppeditter lå det et innsmett fra jii.no, et firma som selger opplevelser og gavekort på ditto. Her var det mange, men dog noget kostbare ideer.

Denne så gild ut. En kjøreopplevelse utenom det vanlige. Men ved nærmere ettertanke har jo jeg denne opplevelsen hver gang jeg tar bilen og kjører meg en tur. Dvs når den ikke står på verksted. Dessuten har jeg både selv hatt opplæring og lært opp andre i terrengkjøring med Volvo feltvogn og Mercedes G-wagen. Så å bruke 5000 kr på å gi meg dette er å gi meg noe jeg har fra før. Selv om det hadde vært moro.

Frikjøringskurs på ski hadde vært storveies. Hadde jeg bare ikke med årene blitt så engstelig og forsiktig. Dessuten tror jeg det er mulig å få bedre og billigere slike opplevelser ved å leie med seg noen likalt på Oppdal.

Men dette hadde vært noe. Jeg som ikke kan å danse, som mangler rytme, som er oppgitt av flere danselærere. Tenk om jeg hadde kommet på en dansetilstelning med Nadya Khamitskaya. Og hatt en liten oppvisning for alle dere som tror at jeg ikke kan danse. Kunne blitt en hit både på youtube og over kafébordene.

Og dessuten hadde jeg da ettertrykkelig bevist at den rette læreren kan lære hvem som helst, hva som helst.

Og en ting er sikkert; skal jeg noensinne lære å danse, må det være av Nadya.