Framtidens ledere? Ikke akkurat

Jeg beskrev i et tidligere innlegg hvordan de fleste utdanningsinstitusjoner, arbeidsplasser og vannhull jeg har benyttet meg av har gått over i historien. Men det er ikke helsvart, dette borger for at det blir holdt gjenforeninger der jeg er en del av historien. Så foreløbig er jeg ikke helt glemt.

Den institusjonen jeg har gått på som hadde de høyeste ambisjonene for meg, er BSIT. Da den ble lagt ned i 2002 kom det en bok om 198 år med utdanning av framtidens ledere. For det var tittelen på boka som en tidligere kollega av meg fikk gitt ut i anledning jubileet.

Selv gikk jeg i det kullet som er det siste som hadde kullbilde i sort/hvitt. Selv om vi langt fra var noen grå forsamling. Og når vi frøs, slet, bodde tett på hverandre, hadde rølpefester sammen, og i det hele tatt delte alt i et helt år, ble vi godt kjent og gode venner. Og til sommeren skal vi møtes igjen de fleste av oss. Regner med at vi da skrur tiden 35 år tilbake, og har en vellykket helg sammen. De 35 årene som har gått blir nok på en måte borte. Og sviktende hukommelser blir frisket opp.

Storparten av disse håper jeg kan møtes i august 2014.

Men ble vi framtidens ledere slik ambisjonen var?

Tja... Noen kom relativt høyt opp i gradene i militæret. Noen det samme i politiet. Men bare relativt. Ingen gjorde det helt store, og antagelig var vi en altfor trivelig og jordnær gjeng unge gutter til å ha de altfor store karrieremessige ambisjonene.

Lærte vi lederskap?

Tja... Selv prøvde jeg meg sist uke i klasseromsledelse en dag i 1.klasse og en dag i 2.klasse. Det var ikke mye framtidens leder over det. Så det måtte være noe i utdannelsen som sviktet. Dog skal sies at det gikk mye bedre da jeg i tre uker hadde ansvar for 228 kokker, mekanikere, vognførere, leger og sykepleiere på repetisjonsøvelse. Så kanskje var utdannelsen veldig målrettet? Mot krigens krav som det stadig ble innprentet oss når vi foreksempel i Mostadmarka utenfor Trondheim midt på natta tilberedte middag bestående av kokt spekesild og rå potet...

Men det kan være andre årsaker enn utdanninga til at det ikke ble noe mer

I forbindelse med at vi opprettet en lukket gruppe på Facebook dukket også gamle bilder opp. Bilder som absolutt bekrefter behovet for en lukket gruppe, selv om de ikke akkurat truer rikets sikkerhet. Og når jeg ser bilde av meg selv fra sydenturen vi tok da vi var ferdig, ser jeg en ung og meget forvirret mann.

På beina har jeg plastikksandaler innkjøpt for 99 pesetas (8kr). Årsaken er sikkert at han ikke fant sine Converse i rotet fra alle de andre på stua. For jeg måtte ligge på sofaen i stua, de fire andre i leiligheten vi hadde, lå på soverommene. Derfor måtte jeg legge meg sist og stå opp først. Og ved noen anledninger lå jeg borte. Ikke lett å holde styr på skoene da.

Jeansen er grei, men hva er det jeg har på overkroppen? Tydelig at jeg helst ville hatt smoking, men det var utenfor rekkevidde, Derfor bruker jeg en T-skjorte med påtrykt smoking...

Men så blir det virkelig ille. Champagneflaske og melkeglass. Nesten 10 år før champagne ble symbolet på suksess og penger, prøver jeg denne drikken. Eller restene av den, fordi en kullkamerat og sambygding mistet store deler av innholdet i flaska da den skulle åpnes. At jeg har melkeglass må bare skrives på kontoen for uvitenhet og manglende dannelse.

Så har jeg et hundehalsbånd rundt halsen. Var det en gryende interesse for sadomasochisme som lå bak? Også det mange år før vi i det hele tatt visste hva S/M var? Å nei, langt fra så spennende. Halsbåndet hadde en tønne, i tønna var det en lapp med navn og adresse. Greit å sikre seg i tilfelle man havnet et sted og ikke kunne gjøre rede for seg.

Og håret er en historie for seg. Dette er fra siste tiden jeg brukte kam. Etter 1980 har jeg aldri brukt kam. Men på slutten av 70-tallet brukte jeg to kammer samtidig. Og frisyren var innimellom en kopi av Travolta sin frisyre i Grease. Filmen jeg, sammen med en kullkamerat, så 10 kvelder på rad på kino i Trondheim. Ikke fordi jeg syntes Travolta var så bra, men fordi jeg syntes Olivia Newton-John var det optimale. Og om jeg skulle møte henne, ville jeg ihvertfall sikre meg at det ikke skulle stå på håret.

Det mest positive med bildet er at balansen ser ut til å være bra der jeg står på verandakanten. Altså er jeg ikke nevneverdig påvirket av rusmidler. Og det er bra, for snart skal jeg kjøpe meg skateboard. Leeenge før det blir tillatt i Norge.

Men framtidens leder blir det ikke av slik forvirring. Hverken i krig eller fred. 

Og det er kanskje bra. For jeg syns faktisk det er mye triveligere å modellere bokstaver med plastilina (modellvoks) sammen med 6-7 åringer, enn å lære unge menn mord og brann.

Men jeg gleder meg storligen til å møte gjengen igjen.