Er forskjellen mellom by og land økende også i forholdet mellom kjønnene?

Jeg leser en hel del nyheter. Og noen ganger håper jeg at ingen andre leser akkurat den nyheten jeg kommer over. Slik var det i uken som gikk.

Likevel velger jeg å dele dette med mine lesere. Først og fremst fordi det kanskje kan være en liten vekker for oss som bor på bygda.

Faksimile fra nrk.no

Det har nesten ikke blitt stille etter saken med ordføreren som hadde mange rare forklaringer på sine handlinger, før et nytt referat fra en overgrepssak vekker oppsikt. Igjen må man i møtet med mer urbane venner forsvare seg om hvordan forholdene er mellom kjønnene i utkantene.

Og nok en gang er det i Gudbrandsdalen det skjer. Kanskje legger jeg mer merke til nyhetene derfra, ettersom jeg har bodd der og fortsatt arbeider der. Allikevel er det liten tvil om at vi har en jobb å gjøre i forhold til hvordan vi oppfattes i mer sentrale strøk. Jeg vet positivt at mange polerte dialekta si litt da ordførersaken var på det heteste i media. De ville unngå spørsmålene og fleipen med hvordan livet på bygda er.

På mange måter minner dette litt om det som skjedde da Frp kom i regjering. Man fikk et behov for å pynte imaget litt. Med rette, for en ting er hva som er fakta, det hjelper lite når omgivelsene oppfatter det på en annen måte. Dessuten er det ofte en kjerne av sannhet i oppfattelsen andre har, selv om den kanskje ikke er helt korrekt.

Det som er sikkert er at den fornærmede jenta er inne på noe i sin forklaring. I utkantene er det overskudd på menn mellom 18 og 25 ettersom jentene i større grad flytter ut for jobb og utdanning. Dette skaper en skjevhet i kjønnsmarkedet som kompenseres ved at unge menn henger med adskillig yngre jenter. 

Slik har det vel alltid til en viss grad vært, men tendensen er økende. I min ungdomstid i forrige århundre var det flaut for en 18-åring å ha kjæreste på 14. Nå er det nærmest normalt.

Og det bifalles i deler av den eldre generasjon, les foreldregenerasjonen. Foreldrene kjører (det går ikke buss på bygda) sine mindreårige døtre til sine litt eldre kjærester. Og 14 åringer overnatter hos sine eldre venner/kjærester av motsatt kjønn. Med foreldrenes fulle samtykke. Og man kan si hva man vil om ansvaret i overgrepssaker, men det burde være unødvendig å tilrettelegge for det.

Jeg er nok snerpete og gammeldags når jeg ikke synes dette er så bra. Da jeg var på den alderen ble det innimellom blant de voksne pratet om jenter som var havnet i ulykka. Den tiden er heldigvis forbi, men jeg syns ikke noe om den totale normaliseringen av graviditeter blant jenter under 18 år. Disse jentene mister veldig mange muligheter. Og dette er mye vanligere på landsbygda enn i byene.

Ingenting er bedre enn om dette ikke stemmer med virkeligheten. Kanskje er det bare slik jeg og en del andre oppfatter det. Kanskje er overnattingene og kjæresteforholdene like vanlig i byene. Kanskje har det ingen rot i virkeligheten når vi må tåle at folk fra byene har det litt artig med oss for disse tingene?

Faktum er at oppfatningene er slik. Og da må vi kanskje reise debatten. Slik Frp gjorde det da den internasjonale pressen beskrev dem som et facsistisk parti, eller sammenlignet dem med Sverigedemokraterna.

Eller skal vi bare la forskjellen mellom by og land øke?