Skal, skal ikke?

Jeg har en av de eldste iPhonene i landet, en iphone 4 uten noen bokstaver bak. Den har fulgt meg i tykt og tynt siden den kom på markedet høsten 2010. Den er altså over fire år gammel og nærmer seg den levetiden forbrukerrådet mener elektronikk skal ha. Før det hadde jeg hatt iPhone 3 siden den ble lansert i 2008, hvilket vil si at den bare tilfredsstillte mine behov i 2 år. Før det var det utallige andre, hovedsaklig Nokia, og jeg prøvde å følge med utviklingen mer de fleste gjør.

Jeg har (nesten) telefonen til venstre, men ønsker meg den til høyre.

Nå har jeg lyst på ny telefon. Upraktisk som bare det, men jeg har lyst på iPhone 6 plus. Stor skjerm frister nemlig, og jeg har aldri klart å forsvare overfor meg selv å anskaffe iPad. Jeg skriver nemlig like mye som jeg surfer. Og jeg er forberedt på å ta imot hentydninger om at jeg omsider har fått meg flatskjerm.

Men så har jeg dette med hvordan jeg ønsker å fremstå, hvilken image jeg ønsker å ha. Tidligere hadde jeg et ønske om å være en som fulgte godt med og hadde den nyeste teknologien tilgjengelig. Jeg var inne på alle duppeditter og gadgets, og var faktisk også tidlig ute med å beherske teknologien. Og dette var viktig for meg, både for min egen del og for å skape et bilde av meg selv overfor dem rundt meg.

Jeg fikk meg en liten vekker for ti år siden da jeg var i en forsamling med det som gjerne blir benevnt som samfunnstopper. Der var den telefonen som lå på flest bord en Nokia 3110. En fabelaktig telefon som jeg aldri har hatt i mitt eie av den enkle grunn at den bare gjorde det en mobiltelefon skal gjøre, du kunne ringe med den og sende og motta tekstmeldinger. Selv hadde jeg vel da verdens første kameramobil, en Nokia 7650.

Det har altså tatt over 10 år å komme dit, men nå er jeg opptatt av å fremstå som en som bruker nødvendig teknologi og ikke mer. Jeg behersker det nødvendige, men bryr meg ikke om å ha det nyeste til enhver tid. Slik er det ihvertfall jeg ønsker å bli oppfattet.

Men suget er der fortsatt. Og da må jeg samle argumenter overfor meg selv for å rettferdiggjøre en eventuell nyinvestering. For iPad klarte jeg aldri å finne gode argumenter. Og jeg sliter med iPhone 6 plus også. Det eneste argumentet jeg har kommet på, er at det blir lettere å følge med på navigasjonen når jeg kjører bil. For navigasjonsappene til iPhone overgår med god margin original navigasjon i bilen. Det gjelder ihvertfall i de to bilene jeg har hatt etter at jeg fikk iPhone; Land Rover og Lexus.

Imidlertid trenger jeg ikke navigasjon i bilen. Jeg har nå ikke kjørt i utlandet siden i juli, og her til lands kjører jeg stort sett mellom Oppdal og Dombås. Den dagen jeg kjører feil på den strekningen, bør jeg fratas førerkortet.

Så den løsningen jeg burde gå for, er å slite med min iPhone 4 til den er utslitt. Og deretter gå til anskaffelse av en Doro. Store taster, lang batteritid og alle viktige funksjoner i en klapptelefon.

Og klapptelefon har jeg aldri hatt.