- I går fløy jeg fra Oslo til Trondheim, været var klart å fint, men det var bare fjell å se fra luften. Tiltross for at det er slik, unner ikke du og de røde oss som har lyst til å kjøre snøscooter, lov til å gjøre det. Typisk misunnelse, det er mer enn nok plass for alle, og miljømessig betyr det ingenting i forhold til bil-, båt- og skipstrafikken, sier en eller annen for å provosere meg. Uten å ha fått med seg at jeg ikke lar meg provosere så lett. Kanskje jeg prøver meg på å ymte frempå om at det sikkert går i orden nå når regjeringen vil prioritere snøscooter, Segway, proffboksing og tax-free handel.
Slik det raskt ble slutt på bompengene...
Det er mulig jeg tar feil når jeg hevder at det vil skade miljøet å lempe på loven. Men områder med det som kan kategoriseres som villmark, har beviselig blitt kraftig redusert. Utviklingen vises på bildet over der de røde områdene representerer villmark. Reduksjonen kommer hovedsaklig fra veibygging, kraftlinjer og fritidsbebyggelse. Kombinert med temperaturstigningen er denne reduksjonen dramatisk for mange arter i naturen.
Det første de som prøver å provosere meg bør gjøre er å lære seg forskjellen på klima og miljø. Og lærer de dette vil de forstå hvorfor jeg aldri blander klimapåvirkning og miljøpåvirkning. Jeg er helt enig i at klimapåvirkningen fra anøscooteren er minimal. Men miljøpåvirkningen er dramatisk. I mine øyne.
Så er det dette med venstresiden, de røde, svikerne eller hvilket skjellsord de velger for å kategorisere det de tror jeg er. Faktum er at den miljøministeren som har vernet mest, er Børge Brende fra Høyre. Dessuten er mange av motstanderne av økt fritidskjøring fra DNT, hytteeiere og andre grupper som favner bredt politisk, noen med overvekt av velgere på borgerlig side. Dessuten viser meningsmålinger at 3 av 4 nordmenn er motstandere. Hadde alle disse tilhørt venstresiden, ville vi nok hatt en annen regjering i dag. Forøvrig tror jeg det finnes folk i alle partier som ønsker å kjøre snøscooter.
For det er veldig moro. Jeg er jo så heldig å være født i 1957, antagelig et heldig tidspunkt i forhold til å få et noenlunde liv i Norge. Loven som regulerte motorisert ferdsel i utmark kom ikke før i 1978, og jeg kjørte derfor fritt og lovlig scooter i skog og fjell på Oppdal fra 1973 til 1978. Det var ikke mange scootere, drivstoff kostet forholdsvis mer enn i dag, og bruken var begrenset. De få scootersporene skiløperne traff på var velkomne. De lettet turen, og når jeg kjørte var det bare blide fjes å se. Scooterne hadde fra 12 til 40 hester, toppfarten var opptil 70 km/t.
De nærmeste scooterne var de vanlige på 70-tallet, mens
dette var drømmen som jeg også ved flere anledninger. Bamse med to belter, en ski, 40 hk to gir fremover og revers. Håpløs i sidehellinger, men god å dra sporkjelke med.
Folldølene kom over fjellet i scooter noe lignende som dette. Hjemmelagd med bilmotor.
At noe er moro forsvarer ikke at det skal tillates.
Jeg syns det er moro å kjøre 200km/t med bil, selv om det er en stund siden jeg prøvde. Så lenge at det er foreldet. Og trykknapp-bilen jeg har nå vil ikke kunne nå den hastigheten. Og jeg ønsker det ikke tillatt. Selv om miljøpåvirkningen vil være mindre enn med økt motorisert ferdsel i utmark.
Jeg har kjørt fort på ski også, over 140 km/t, det er moro, men jeg forlanger ikke at det skal tilrettelegges for å gjøre det.
Jeg vet at kokainrus er en utmerket rus, men kan ikke tenke meg å ruse meg på det. Og jeg vil ikke prøve å få det tillatt.
Og dessverre har etter min mening ytterligere ferdsel i norsk utmark ikke livets rett. Faktisk er det også en del ikkemotorisert ferdsel jeg ville ha begrenset. Dette fordi utviklingen på det øverste bildet skremmer meg i forhold til fremtiden.
Jeg kan ta feil, faktisk håper jeg at jeg har feil. Mine motstandere i denne saken tror ikke de har feil. Det er faktisk utelukket for dem selv at de kan ta feil.
Jeg skulle ønske at jeg var like overbevist som dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar