I dag famlet gudbrandsdølene rundt, om ikke i blinde, så i hvert fall i skodda. Selv fikk jeg gleden av å kjøre to turer over Dovrefjell, der jeg greit kunne konstatere årsaken til denne famlingen. Og jeg fikk også tenkt gjennom første gang ordet friluftsliv ble brukt i en tekst, nemlig i diktet "På viddene" av Henrik Ibsen.
Det eneste verset jeg kan utenatt av dette lange diktet fra 1860, er det siste. Det beskriver til gjengjeld den følelsen jeg lett får på fjellet slike vakre dager.
Nu er jeg stålsat, jeg følger det bud
der byder i højden at vandre
Mitt lavlandsliv har jeg levet ud
heroppe på vidden er frihed og Gud
dernede famler de andre.
(siste vers i På viddene av Henrik Ibsen)
Men i likhet med Ibsen trakk jeg ned i lavlandet igjen.
Selv om det er diskutabelt om det er nede i lavlandet jeg famler, 600 m.o.h som jeg oftest befinner meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar