En liten reiseskildring

Jeg er glad det ikke var i dag jeg tok en topptur. Og ihvertfall glad jeg ikke er ute på Dovrefjell. Der var det minus 19, og snøen drev fra toppene.

I stedet kjørte jeg fra en NM-bygd til en annen. På Oppdal arrangeres NM i Alpint, og når du passerer sentrum er det liten tvil om at det forgår noe spesiellt. Norske flagg på rekke og rad får en nesten til å tenke 17.mai. Men bannere forteller deg hva som foregår. Og utøverne er synlige i sentrum.

Så passerer jeg Dovrefjell og kommer til Dombås der det arrangeres NM i skiskyting i disse dager. Hadde jeg ikke visst det, ville jeg antagelig ikke oppdaget det. Noen få flagg og bannere, men ikke så mange at det oppfattes som om det foregår noe spesiellt. Ved innkjøring til arenaen er det skiltet til skiheis og hotell, men ikke til arrangementet. I sentrum har bedriftene fått seg bålpanner, men ikke noe bål. Er dovringene så beskjedne at de helst vil holde arrangementet hemmelig?

Det er nok en viss forskjell på dovringer og oppdalinger. Oppdalingene har over lang tid fått  påfyll av selvtillit av utviklingen som faktisk foregår der. Folketallet stiger sakte men sikkert, folk som bygger hytte i Rennebu forteller at de bygger i Oppdal. Og dialekten vår blir brukt og gjenkjent over det ganske land.

Dovringene er derimot inne i en depresjon som får situasjonen i Hellas til å fortone seg som et lite anfall av dårlig humør. Folketallet synker, bedrifter går konkurs eller gir bare opp, skoler er nedleggingstruede og befolkningen flytter ut. Og fra utsiden ser det ut som om folk aksepterer situasjonen, og resignerer. Og skylder på sentrale myndigheter som gir altfor strenge restriksjoner for aktivitet i verneområdene. Hadde vi bare fått kjøre snøscooter skulle det blitt vekst er løsningen mange sverger til akkurat nå. Stikk i strid med hvilke flotte rammer de egentlig har fått gjennom verneforskriftene. Litt rart at folk tar seg til toppen av Snøhetta uten bein og armer, mens dovringen vil kjøre snøscooter.

Dessuten klager de over utformingen av rundkjøringa, som blir rost opp i skyene av de som besøker Dombås. Og sutrer over at det nye hotellet som blir bygd ikke ligner på det gamle som brant. For ikke å snakke om Viewpoint Snøhetta som verden har trykket til sitt bryst mens dovringene fortsatt er kritiske...

Godot er en skikkelse i et berømt skuespill av Samuell Beckett. Godot er mannen som aldri dukker opp, men to karer sitter og venter på ham. Og bare Godot dukker opp skal alt bli bra.

Er det det dovringene gjør, venter på Godot?